Her
skal vi følge min/vår tipp-tipp-oldefar og hans ferd nordover
til Finnmarks og hans etterkommere. Vi finner blant annet noen av hans
barn oppført i "Fantefortegnelsen av 1865" og vi må
vel anta at han var en av de som ble regnet som reisende.
Min/vår farmor er etterkommere av Niels Pedersen Sjödin,
hans sønn Olaus, fikk en sønn som fikk navnet Christian
Fredrik Olaussen, født 12. april 1860, som ble faren til farmor
Lea Olaussen, senere gift med Hjalmar Edvard Nilsen (litt mer i slektens
gang). Lea (Olaussen) Nilsen ble født 22. desember 1893 i Olderfjord
i Porsanger og døde 6. februar 1988 på "Solglimt"
i Børselv og gravlagt på Kistrand
kirkegård.
La oss gå tilbake i tid, til omkring slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet og se hva vi finner om Niels Pedersen Sjödin og hans familien og hvordan historien utvikler seg.
tilbake innholdside
"om Valerius"
002 Niels PedersenSjödin og Stina Kaja Melldahl
003 "..Skikkelige og upåklagelige folk.."
006 De to yngste barna gifter seg
008 Olaus og Marianne blir konfirmert
009 Giftemål, barnedåp og konfirmasjon
010 Trine Olava gifter seg, og Marianne kommer til Hammerfest...
Jeg har jobbet en del med å finne ut hvem var denne av mine forfedre, Niels Pedersen Sjödin eller Judin som også etternavnet ble skrevet. Til dags dato har hverken jeg eller andre funnet ut hvor han ble født, men vi har funnet ut en god del om hva som skjedde med han etter at han kom til denne verden omkring 1783. I fantefortegnelsen av 1865 finner vi noen av barna hans oppført i Finnmark, mens vi kan følge hans bevegelser fra omkring 1820-1830 årene og fram til hans død den 6. juni 1852 i Hammerfest. Niels eller Nils som også navnet ble skrevet, var min farmors oldefar, og min tipp-tipp-oldefar.Hva er det vi så finner Fantefortegnelsen av 1865, jo tre av barna til Niels/Nils er oppført i denne fortegnelsen. Det er min oldefar Olaus Nilsen, hans elste søster Mariane Nilsdatter Sjødin og elstebroren Aleksander Nilsen Judin. Følgende står å lese i fantefortegnelsen:
"Finnmarkens Amt, Hammerfest:
420. Aleksander Nilsen Judin 1,3
421. Olaus Nilsen m. K og B 5,3
422. Peder Pedersen Haave 49 år 2,3
423. Mariane Nilsdatter Sjødin, 43 År, gift her. Hennes
Bror nevnt 2 Arsb. § 151 **. Uækte B. døpte her. 1,3"
Dette kan vi lese i "Fjerde Års - Beretning om Fantefolket", red. Eilert Sundt, oppføringene er fra en bearbeidet/oversatt utgave av Trygve Johs. Andreassen, hvor språket er endret noe til dagens rettskriving for bedre forstå teksten.
Vi må en del år tilbake i tid for å finne disse barna, moren og hvor de ble født, vokste opp og hva som skjedde med dem. Dette lar seg gjøre å finne ut av, ved å søke i ulike kilder. Jeg har ikke vært alene om å finne ut av dette, til stor hjelp har mitt søskenebarn, Steinar Nilsen vært og også flere han har vært i kontakt med og også kilder han har funnet som underbygger historien om Nils Pedersen Sjödin.
Som vi allerede ser av fantefortegnelsen så ble etternavnet skrevet på ulike måter, Judin, Sjødin og også Sjödin. Vi har funnet dokumentasjon på at det er snakk om en og samme mann, og at han har stått oppført som far til disse barna. Alle er født og døpt på ulike kanter av landet. Ja, muligens at hans elste sønn, Aleksander/Alexander er født i Sverige, uten at vi har fått det bekreftet utfra de kildene vi har til nå funnet angående denne familien.
Nils sine barn er hverfall oppført i fantefortegnelsen av 1865 og på den bakgrunn må vi anta at han var tater eller av romanifolket. Dette får vi også en bekreftelse på bl.a. i bygdebok for Karlsøy, hvor han er nevnt. Det er hvert fall ingen tvil om at han var en reisende, for vi finner han til ulike tider på ulike steder her i landet, og også spor som tyder på at han også var i Sverige. Det er vel sannsynlig at det var også der han møtte sin kone og barnas mor. Dette skal vi komme tilbake til etter hvert.
Når en ser på hva han drev på med, så bekrefter dette også at han har vært en av de reisende, fordi han drev med håndverk som er typisk for taterne og romanifolket her i landet. Hans kone er også av en i Sverige kjent taterslekt, har jeg fått høre, og det også underbygger at han var selv av taterslekt.
Han må ha giftet seg engang omkring 1818-1820 da hans elste barn, Alexander Nilsen Sjødin skal være født omkring 1819-1820. Ifølge Steinar, så skal er det ifølge kirkeboka for Talvik 1831, Nils å være født i 1783, forøvrig så er det ifølge kirkebøker oppført at han var omvandrende kommersmed eller kobberslager og senere rokkedreier. Hans kone het Stine Katrine Meldal, og ifølge kirkebøker født ca. 1792 antageligvis i Sverige. Det er kilder som viser at vi finner en ved navn Stina Kajsa i Ekeby i Sverige, født den 23. april 1789 hvor hennes foreldre står oppført som Jonas Melldahl og Terentia Hansdotter Lök. Melldahl-slekten i Sverige er kjent reisende slekt og vi kan følge denne slekta flere slektsledd bakover, ifølge svenske kilder.
Siden vi ikke har funnet når Nils giftet seg og hva hennes foreldre het, så hviler det en del usikkerhet om denne Stina Kajsa er den samme som er oppført som kone til Nils. Men ifølge Lena Eriksson, Sverige så skiver hun den 6. september 2007 på Brukerforumet til Digitalarkivet, følgende:
"Steinar, det som kanske tyder på att Stina Kajsa är
dotter till Jonas Melldahl och Trina Lök är att Stina Kajsa
döper sin son till Alexander, samma förnamn som hennes halvbror
fick 1811. I passjournal för Västernorrland kallas hon Catharina
och står som hustru till sjöman Nils Sjödin. Hon har pass
från Fredrikshall 13 september 1819 till Piteå. Påskrivet
6 mars 1820. Hon reser med maken, en dotter och en svägerskas dotter.
På annat ställe i journalen står det att det är
en systerdotter till Nils som följer med. Kanske Nils är bror
till Olof Sjödin som får sonen Nils i Delsbo 1806 med hustru
Albertina Fredriksdotter och som Bo Lindwall i Sverige tror kan vara styvdotter
till glashandlare Johan Faltin. (Släktforskarnas årsbok 2003)
Mvh, Lena"
Her får vi opplysninger om at hun er hustru til sjømann NIls Sjödin, som jo med stor sannsynlighet er vår Nils. Vi ser jo også her at Stina Kajsa eller Catharina har en sønn som hun døper som Alexander, og som er mest sannsynlig oppkalt etter hennes halvbror.
Ifølge andre kilder i Sverige finner vi at hennes far, Jonas Melldahl er født 1757 i Sundsvall i Sverige og som nevnt gift med Terentia Hansdatter Lök som skal være født ca. 1755. Forøvrig står det skrevet om Jonas i disse kildene:
Borgare i Öregrund, glashandlare, salpetersjudare, lumpsamlare
"för Säters pappersbruk, levde 1821 [PJ]
Intagen på häktet i Gävle 1793 12/10, anklagad för
stöld, frikänd
vid Hille och Valbo HR 1793 28/10. Intagen på häktet i Gävle
1800
19/10, tillsammans med Katarina Lustig, för att å allmänna
lands-
vägen rånat en bonde. Avsänd till Ovansjö HR 1800
19/11, återkom
28/11, åter till Ovansjö HR 1801 22/2, återkom 25/2,
åter dit
1801 7/4, återkom 1801 10/4 dömd till 28 dagars fängelse
vid vat-
ten och bröd. Straffet fastställt genom Svea hovrätts utslag
1801
30/4. Insatt i slottsfängelset i Gävle 1801 11/5, frigiven 1801
7/6. Intagen på häktet i Gävle, tillsammans med Anna Katarina
Flinta, 1813 9/2, avsänd till Järvsö HR 1813 24/2, frigiven
där.
[Gävleborgs läns landskansli EVIa:2, fånglistor Gävleborgs
län]."
Forøvrig så står han oppført med forhold til
to andre kvinner, Katarina Lustig og Anna Katarina Flinta eller Ström.
Følgende barn står han oppført med sin kone Terentia
Hansdatter Lök:
Hans Melldal 1776 - 1836
Anna Sofia Melldahl (ikke oppført fødsel- og dødsdato)
Karl Magnus Melldahl (ikke oppført fødsel- og dødsdato)
Stina Kajsa (Katarine/Katarina) Melldahl (Meldal) f. 23.04.1789
Ulrika Melldahl 1793
Foreldrene til Jonas er Magnus Melldahl født ca. 1720 i Borge,
Sundsvall, og hustru Anna Katarina Normann født 1723, døpt
12. oktober 1723, hennes foreldre er Elias AJönsson Norman og Katarina
Nilsdotter Lille. Søskene til Jonas er:
Elisabeth Melldahl
Katarina Melldahl ca 1745
Anna Brita Melldahl 30.11.1745 - 1791
Anders Peter Melldahl 1753
Jonas Melldahl står oppført å være død
1821 eller 1833.
Som vi ser så går Katarina igjen i denne slekta så langt. Nå vet vi med stor sannsynlighet at Nils Sjödin giftet seg engang med Stina Kajsa eller Katarina(e) Melldahl og de fikk sønnen Alexsander og de drar i 1819-20 til Piteå i Sverige. Et pass som er utstedt i Fredrikshall 13 september 1819 og påskrevet 6. mars 1820.
Vi skal i neste blogg post her ta for oss den videre utvilklingen i historien om Nils Sjödin for å se hvor de drar, han og kona og ettervert barna hans.
Det har vært en negativ holdning til de som ikke var bofaste, de som stadig flyttet på seg og ikke holdt seg til et bosted.
Her i landet har en brukt ulike ord på denne gruppen. Fra ordet "reisende", "fant" som betyr en som går til fots. Ordet er vanlig brukt på Sørlandet, i Trøndelag har en brukt ordet "fark", "fuss".
Tater kommer av fant"tatar", på 1500-tallet mente en at dette var tatarer eller mongolere som kom til Europa som en trussel.
Det har vært ulike teorier om hvor disse vandrerne kom fra. Kom de østfra, fra Østen, via Russland og videre inn i Finland og Skandinavia for øvrig, eller er det snakk om en mer sammensatt gruppe. Av tidligere soldater som begynte å vandre fordi de ikke fikk annet å gjøre. Sigøynerne kom langt senere til Norge, om det var noe kontakt mellom taterne og sigøynerne, hadde de lite med hverandre å gjøre. En blander sammen sigøynere, tatere, omstreifere og løsgjengere.
Litt mer om:
Norske organisasjoner:
Landsorganisasjonen for Romanifolket (LOR)
Museum:
Niels Pedersen Sjödin og Stina Kaja Melldahl
Vi har altså konstantert av Niels J. Sjödin giftet seg engang rundt 1818-1819 tallet med Stina Kajsa (Katarine el. Katarina) Melldahl, eller på norsk Meldal, og at han var på den tiden var antageligvis sjømann eller hadde vært det. I følge passjournalet for Västernorrland så er Catharina hustru til sjöman Nils Sjödin, ifølge kilder fra Sverige, som vi så i mitt forrige innlegg. Hun reiser med ektemannen, en datter og svigerbors datter til Piteå. Nå fortelles det at på et annes sted i journalen står det er datter til søsteren (systerdotter) til Nils som følger med til Piteå fra Fredrishall. Lena Erikson antyder at kanskje Nils Sjödin er bror til Olof Sjödin og som har sønnen Nils i Delsbo året 1806 med hustru Albertina Fredriksdotter og som Bo Lindwall i Sverige tror kan være styvdotter til glashandlare Johan Faltin.
Vi skal gå videre framover i tid, og la dette med eventuell søken til Nils og muligens foreldre ligge inntil videre. Vi har funnet ut at Nils og Stina Kajsa eller Katarina hadde hvert fall tre barn, ifølge fantefortegnelsen for 1865. Mitt søskenebarn Steinar skriver at Alexander antageligvis er født rundt 1820 i Sverige eller i Trysil i Hedmark. Jeg har sett kilder i kirkebøker, bl.a. når søsteren Maria el. Marianne blir døpt i Vinje i Telemark at det viser til at Nils kommer fra Trysil i Hedmark, også andre steder kommer Hedmarken fram (Østerdalen). Har gått igjennom gårds- og bygdebøkene for Trysil, uten at jeg har funnet Nils eller Niels Sjödin der.
Nå var det jo vanlig på den tiden at fanter eller tatere skjeldent var bofaste, men var stadig på farten og at de kunne holde seg til et sted i vinterhalvåret for så dra på vandring gjennom hele våren, sommeren og høsten. Deres forhold til kirken var også ikke særlig god og det var veldig mange som ikke døpte barna sine eller oppsøkte kirken for å gifte seg. Mange oppgav også ulike opplysninger om sin egen fødsel og hvor de kom fra.
Nå tyder det på av Nils Sjödin hadde tydeligvis et langt bedre forhold til kirken, fordi vi finner at alle barna hans ble døpt i kriken, bortsett fra Alexander som vi ikke ennå har funnet i kirkebøkerne i forhold til dåp.
Vi finner så, som nevnt, Maria (eller senere kaldt Marianne) i kirkebok for Vinje i Vinje, Telemark for perioden 1814 - 1843, side 18, no 4 at hun ble født den 23. februar 1822 i Vinje, Telemark og døpt den 3. mars 1822. Her står det at faren er omvandrende av Østerdalen.
Sommeren 1822, ifølge kirkebok for Evje blir Alexander vaksinert, skiver Steinar Nilsen, videre forteller han at neste gang vi finner Nils og kona, er i kirkeboka for Herøy i 1825, og de omtales at de reiste med pass fra Stavanger og på veien fikk de et barn som ble så døpt på Herøy, før de fortsatte til Kristiansund. I kikebok for Tana i Finnmark, når hun gifter seg står det at hun er født Herrö Tanen, og det kan vise til Herøy.
For å oppsummere litt så har de omkring 1825 følgende
barn:
Alexander Nilsen Sjödin, født i Sverige eller Hedmarken (Østerdalen)
omkring 1820 -
Marie (Marianne) Nilsdotter Sjödin, født Vinje i Telemark
23.02.1822
Trine Olava Nilsdotter Sjödin, født i mellom Stavanger og
Herøy 1825
De beveger seg fra Sverige Fredrikshall, Piteå, Østerdalen,
Vinje i Telemark, Evje i Agder, videre til Stavanger, Herøy og
så videre til Kristiansund, neste gang vi finner dem er så
i Lenvik kommune på Senja, nærmere bestemt Bonjord, her blir
den yngste av barna født, Olaus Nilsen Sjödin den 9. juli
1827 og døpt den 16. september 1827 i Bonjord, Lenvik i Troms fylke.
Følgende personer er oppgitt som faddere:
U. Johannes Hans. Bonjord
Guldsmed Walberg
Hans Lingaard
Karen Olsd. Biorelvdal
Peternille Hansd. Bonjord
"skikkelige og upåklagelige folk"
Vi har konstantert at Nils eller Niels Pedersen Sjödin hadde fire barn, det var Alexander, Maria eller Marianne, Trine Olava og Olaus, alle født på ulike steder. Alexander muligens i Sverige eller i Norge, kanskje Østerdalen, Marianne i Vinje i Telemark, og Trine Olava på vei fra Stavanger til Herøy, hvor hun ble dødt. Så Olaus som blir født Lenvik kommune i Troms. Den 8. oktober 1837 blir så elste broren konfirmert, Alexander. Følgende står å lese i kirkeboken:
"Konfirmert, den 8. oktober 1837 ifølge Kirkebok
for Karlsøy 1823-1842, s. 516, nr 16:
Alexander Nielsen , foreldre:
Niels Sjdins og hustru ?
Alder: 17 år
Naar og af hvem vaksinert:
27.06. 1822 af N. Jørgen Tvedt Vaccinateur i Evje Præstegjeld."
Er ser vi at han ble vaksinert den 27. juni 1822 i Evje Prestegjeld, som vi har vært tidligere inne på. Det er omkring ti år etter at yngste broren Olaus ble født i Lenvik i Troms. Nesten ti år senere finner vi dem fortsatt på Karlsøy, da Trine Olava blir konfirmert.
Trine Olava er ifølge kirekbok for Karlsøy i Karlsøy, s. 173, no 15, da hun ble konfirmert født den 23. juli 1825, og ble konfirmert den 26. juli 1846 på Karlsøy i Troms. Det er to år etter at moren døde i Grasmyrbotten på Senja, den 26. januar 1843. Olaus ble født den 9. juli 1827 og de var bosatt på Bonjord i Lenvik kommune. Det gikk altså femten år fra Olaus ble født til moren døde på Senja, og
Når det gjelder søsteren, Trine Olava, så står det følgende om henne angjeldende konfirmasjonen:
"Karlsøy i Karlsøy 1843-1860, s. 173, no:
15:
Thrine Olava Nilsdatter
født 23.07.1825 Fødested Herrö
Foreldre:
Rokkedreier Nils Sjødin og h. Cathrine Meldahl
Vaksinert 29.10.1832 ? i Talvig"
Vi ser her at hun er vaksinert den 29. oktober 1832 i Talvik. Så med andre ord har familien vært i Talvik i 1832, altså fem år etter at Olaus ble født, og så altså dratt fra Talvik til Karlsøy i Troms, da to av barna ble konfirmert der, for så at moren døde i 1843 på Senja i Troms.
Da moren døde i januar 1843, var Alexander ca 23 år gammel, og en voksen mann, Marianne var nesten 21 år, hun også voksen, og Trine Olava var 16 år og ville fylle 17 år i juli det året moren døde, mens Olaus var knappe 15 år gammel.
Når det gjelder tiden de bodde på Karlsøy så finner vi følgende står skrevet i Karlsøy bygdebok:
"Sogneprest Steen klaga i 1834 over at det var stor mangel på
håndverkere. Dette har trulig sammenheng med at Bergen ikke lenger
var
tilgjengelig for håndverksprodukt, og Tromsø enda ikke hadde
utvikla særlig tilbud. Lokalt blei det vevd grovt og fint vadmel
og stoff til klær, noen sydde sko, det blei produsert nødvendig
med gårdsredskap, det fornødne smedarbeid blei utført,
og det blei reparert båter og bygd nye, alt ettersom der fantes
materialer til dette.
En og annen håndverker fantes likevel, men mange synes å
være innvandrere. I folketellinga i 1835 var det oppgitt 5 håndverkere,
i 1845 7 og i 1855 4. Det er ikke oppgitt hva slags håndverk disse
dreiv,
men fra andre kilder har vi enkelte opplysninger om dette. I folketellinga
i 1845 var det også opplyst at 2 omreisende fantefamilier sørfra
dreiv med rokkedreiing og skibinding, forøvrig begge skikkelige
og upåklagelige folk, heitte det.
I forbindelse med at håndverkere tidlig på 1800-tallet skulle ha offentlig godkjenning av amtet, veit vi at Ole Jonsen Dahl i Vannvåg dreiv som kardemaker. Han innvandra fra Østerdalen i 1806, og var fra ca 1840 bosatt på Karlsøy.
Vi veit ellers at gårdbruker og lensmann Ole Ulrik Berg på
Svendsby dreiv som snekker, og Harald Hauan på Svendsby var skomaker
i 1820-åra.
En velkjent snekker var også Besse Eliassen ved Skogsfjordvatn.
Vi har ellers opplysninger om 5 andre snekkere og tømmermenn i
perioden, vi
hører i 1837 om en innvandra blokkdreier, i 1839 om en smed på
Nord-Fugløy, og i 1846 om omvandrende rokkedreier Nils Sjødin,
kanskje
en av fantene i folketellinga. 3 av de kjente håndverkere virka
i 1840-åra på Karlsøy, og vi har dermed spiren til
et lite håndverkermiljø blant strandsitterne her. Stort sett
dreide aktiviteten
seg om enkle håndverk og liten spesialisering."
Her ser vi at Nils Sjødin nevnes for året 1846 som omvandrende
rokkedreierl, og det nevnes om en omvandra rokkedreier i 1837 på
Karlsøy. Så Nils Sjödin reiste nok rundt i området
med sitt håndverk. Vi kan lese følgende gjeldene folketellinga
i 1845:
"I folketellinga i 1845 var det også opplyst at 2 omreisende
fantefamilier sørfra dreiv med rokkedreiing og skibinding, forøvrig
begge skikkelige og upåklagelige folk, heitte det."
Med andre ord mye tyder på at Nils Sjödin og hans familie hadde godt omdømme til tross for at de var reisende. I motsetning til mange andre av taterne/romanifolket så tok de avstand til kirken og brukte den skeldent på den tiden, det skjedde først senere. Her ser vi at både barna blir døpt og konfirmert.
Jeg skal gå litt tilbake i tid, for å presisere dette med fødselen og dåpen til Trine Olava, for at den skal bli helt riktig. Trine Olava finner vi både i klokkerbok og i ministralbok for Herøy i Møre og Romsdal, for perioden 1816 - 1840(41), henholdsvis side 33 og 31, nr 11. Her står det at Trine Olava ble født den 18. juli 1825 og døpt den 23. juli samme år. I klokkerboken står fødselsdatoen noe utydeligere og det kan se ut som det står 11. juli, men det riktige er 18., da det kommer bedre fram i ministralboken for denne preioden. Forøvrig så står det følgende om foreldrene i begge bøker:
"Forbireisende Rokkedreier fra Stavanger, nemlig Niels Siödin og hst. Chatrine Meldal."
og i merknadsfeltet står det:
"Anførte Foreldre, som med Pas fra Stavanger, begiærte at deres Barn som var født paa Veien motte døbes i Herrø Kirke".
i ministralboken står det også at de skulle straks reise videre til Xsund, altså til Kristiansund.
Som vi ser så er Niels her oppført som rokkedreier.
Vi har med andre ord fulgt denne familien fra Sverige, og sett at de kan ha vært i Østerdalen, Hedmark, Vinje, Telemark, Evje, Aust-Agder, Stavanger, Rogaland, Herøy, Møre og Romsdal, og videre nordover til Bunjord, Gressmyrskogen i Troms, Talvik i Finnmark, og vi skal se at de drar videre til Hammerfest.
Alexander Nielsen Sjödin kommer flyttende til Hammerfest i 1848, med kone og to barn. I ministralbok for Hammerfest 1843 - 1856, side 314, under Indflyttede, finner vi som nr 14 og 15, 1948 Ungkarl Alexander Nielsen Sjödin, 28 Aar, (15) pige Madsi Ulrikke Olsdatter Falk, 30 Aar, og barna Hans Mangus 7 Aar og Niels Peder 1 Aar. Det står at de er kommet for at söge fortjenste, og kommer fra Troms, hun oppført Troms og født i Trondhjem, Hans Magnus i Lyngen og Niels Peder i Skjervøy.
De bosetter seg antageligvis i Husfjordnæs, da vi finner dem senere der og som er oppført som bosted. Alexander og Madsi Ulrikke gifter seg forøvrig først den 24. september 1850. Her står det da følgende å lese om dem i kirkeboken 1843 - 1856, s. 207, nr 24:
"Ungkarl Alexander Nielsen Sjödin (30 år),Sverige
nu Hammerfest sognet, og Pige Madsi
Ulrikke Olsdatter Falk (35 år), Trondheims Stift.
Far: Niels Sjödin, Ole Larsen Falk
Forlovere Carl Selqvist (h), Ole Rolseth, egge ...
Lysning 23. juni, 7 og 14 juli"
Her ser vi at Alexander er oppført som født i Sverige, og er tredve år, og da vil han være født rundt 1820, han er oppført som 28 år i 1848, det også gir oss fødselsår 1820.
Hvem er så denne Madri Ulrikke eller Ulrikka Olsdatter Falk? Vi finner en Ole Casper Pedersen og Massi Ulrikke som får en datter den 6. juli 1815 i Skatvold, Stjørdal i Nord-Trøndelag, ifølge opplysninger fra mitt søskenebarn Steinar Nilsen. Det stemmer overens med at hun var 35 år da de giftet seg, og da skal være født i 1815.
Alexander og Madsi Ulrikke får to barn, den første Hans
Magnus, han står oppført i Lyngen 1839 - 1858, s 12, oppført
som uægte og født den 11. mars 1841 og døpt den 11.
juli 1841. Forøvrig står det følgende:
"...Olsdat. Falk fra Trondhjem /: Begge paa Reise fra Alten til
Lenvigs Sogn.
Faddere: Levi ?? Löberg, Isak Andersen Kalfaret ?? Nils Pedersen
Botenvig, Marta Isaksd. Ul...??, Maria Jonsdat. Kalfaret"
teksten er noe utydelig og jeg har ikke fått tydet alt, men vi ser har at de var på reise fra Alta og til Lenvik sogn i Troms.
Når det gjelder Niels Peder så er han født på Skjærvøy i Troms og døpt i Tromsø. Han også oppført som uægte. Født den 25. juni 1842 og døpt den 9. oktober 1842 i Tromsø. Her står det at de er bosatt i Lenvik, nå er jeg noe usikker på om det egentlig er 1842 eller 1847 som skal være riktig årstall. I en avskrift av kirkeboken for døpte i Tromsø kirke 1842-1845, står årstallet 1842 for denne sønnen Niels Peder. Ser vi derimot på når de kommer til Hammerfest står han oppført som 1 år, altså født i 1847 antageligvis. Da sønnen dør, den 8. november 1853, står han oppført som uægte med en alder 6 år, og det stemmer overens med at han er født i 1847. Kan de ha fått et barn allerede i 1842? Og at denne sønnen er bror av en som var født i 1842, og døde så ble denne født i 1847 og oppkaldt etter broren.
Marianne Nielsdatter Sjödin (født 23. februar 1822) får et barn den 26. januar 1847 hvor faren er oppgitt å være Peer Friis fra Karlsøy, barnet blir født den 26. januar 1847 på Skjærvøy og får navnet Christina Pedrika Pedersdatter.
Faren deres, Niels Pedersen Sjødin dår den 6. juni 1852 og er oppført som enkemand, bosatt i Huusfjordnæs og i en alder av 70 år. Han blir begrevet den 20. juni 1852. Ingen dødsårsak er oppgitt. Samme året dør også sønnen til Alexsander, Niels Peder, den 8. november 1853, står oppført at han er uægte og 6 år gammel. Han blir begravet den 13. november samme år.
I mitt forrige artikkel var jeg inne på dette med den ene sønnen til Alexander og Madsi Ulrikke, Niels Peder som jeg fant ut var født den 25. juni 1842, og døpt i Tromsø den 9. oktober samme år. Samtidig som det står i kirkebok for Hammerfest at Alexander og Madsi Ulrikke kom til Hammerfest i 1848 og at de da hadde to barn, den ene NIels Peder som er 1 år i 1848. Skulle det være snakk om han som var født i 1842 så skulle han vært oppført med en alder på 6 år.
Ifølge kirkebok for Tromsø på side 47, no 91 står det at Nils Peder født 25. juni i 1842 døbt 9. okt. og oppført som uægte. Foreldrene er Adri Ulrikka Olsd. Falk fra Lenvigs Prgj. og Ungk. Alexander Nilsen, samme bosted. Da stemmer dette med den kilden som jeg først visste til. Videre står det å lese at faddere er (så langt jeg har kunne tyde kilden):
Marie Nilsd., Tromsø
Gunder Strøm ibid.
Mariane Nilsd., Langhella (usikker om stednavet står skrevet slik)
Nils Schödin ibid.
H. af Jen Olsen, Kadafjorden (også usikker her med hva som står skrevet).
Det tyder mye at både søsteren, Mariannne og faren Nils Sjødin til Alexsander her står oppført som faddere til barnet. Videre at både Alexander og Madsi Ulikke på denne tiden er bosatt i Lenvik kommune i Troms, men antageligvis er på reise til Tromsø.
Likevel så tyder mye på at dette barnet ikke levde opp, eller kanskje ble satt vekk, men mye tyder på at siden utfra senere kilder, så har de fått en gutt som er oppkalt etter dette barnet, og det er det baret som er med til Hammerfest og senere dør i 1853 i Husfjordnæs.
Broren, Hans Magnus finner vi i kirkebok for Lyngen (1839 -1858) s. 12, no 43. som ble født den 11. juli 1841, altså året før Nils Peder.
I 1841 var moren til Alexander , Katarina el. Stina Kajsa 52 år og faren omkring 59 år og da han var i Tromsø året etter rundt 60 år.
Marianne var 19 år da Hans Magnus ble født, og 20 år da broren Nils Peder ble født, Trine Olava tre år yngre, henholdsvis 16 og 17 år, mens Olaus var 13 og 14 år.
Nå var det ikke uvanlig at barn av romanifolket/vandrere/tatere ble betraktet som voksne når de hadde fyldt 14 år, og måtte ut for å greie seg selv. Samtidig så var familiebåndene streke hos denne folkegruppen.
Det skal likevel gå en del år før noen av de andre barna etablerer seg med familie eller får barn. I min forrige blogg så nevner jeg Marianne og hennes første barn, født 26. januar 1847, hvert fall så langt jeg/vi har funnet ut. Hun var underkant av en måned før hun ble 25 år, da Christina Petrika Pedersdatter ble født. Christine Petrika er oppført som uægte, og døpt den 4. juli 1847.
Faren, Peer Friis er oppført som Ungk. og Gmd. og bosatt i Vigan i Carlsø Præstegjeld, pige Mariane Nielsd. er oppført med bosted Lenvig. Christine er hjemmedøpt av kone Ane Margrethe Grønjord, når det gjelder omstendighetene rundt uekte fødsel står det følgende:
"Opgaven af Niels Gjøvik?? moderens Fader. Begges 1ste Leiermaal."
Det er nok Niels Sjødin det vises til, for det er jo han som er Mariannes far. Dåpen av barnet skjer på Skjervøy i Troms, samme sted som det ifølge flyttekildene for broren Alexander gjelder hans sønn Niels Peder at han skal være født på Skjærvøy.
Faren til Christina Petrika er antageligvis Peder Jeremias Friis, født 1. desember 1716 på Skorøe, Karlsøy, sønn av Ole Friis og Hanna Olsd., Oles tredje ekteskap. Han ble gift med Hanna den 25. sept 1814 og de fikk, hva jeg har funnet fire barn, datteren Tobia (22. juni 1815); Peder Jeremias (01.12.1816) Birgitta Susanna (29. sept 1819) og Dorthea (7. april 1822).
Denne Peder Jeremias, får den 21. mars 1852 et uægte barn med Olene Birgitte Hansd. fra Svendby, og de gifter seg den 8. januar 1854 på Karlsøy. Altså par år etter at barnet er født og som fikk navnet Ole, oppkalt etter faren til Peder eller Peer.
Jeg har ikke funnet andre av Friis sine som heter Peer eller Peder fra denne tiden, så sannsynligheten er stor at dette er den samme som fikk barn med Marianne Nielsd. Sjödin i 1847.
Vi skal nå se litt på den yngste av barna til Niels P. Sjödin, Olaus som i 1853 fylte i juli 26 år. Jeg har ennå ikke når og hvor han ble konfirmert, men derimot funnet ut når han giftet seg. Det skjedde i Lyngen, den 5. juni 1857, underkant av en måned før han fylte 30 år. Han gifter seg med Magdalene eller Malene Abrehamsdatter som fylte 25 år den 31. mars (1832), hun er født i Ballajok i Kvalsund kommune, og døpt den 31. mai samme år. Når de gifter seg står det at han er født i Lenvik og at de oppholder seg i Qvalvik (Kvalvik) i Lyngen, da de inngår ekteskap. Hun står oppført å være fra Hammerfest.
Senere samme år de gifter seg, så blir deres første barn født, den 11. desember 1857 i Kvalvik i Lyngen, og får navnet Johannes eller står oppført også som bare Johan, Johannes døpes den 5. april 1858. Faddere er Peder Christian Johannesen og hust., Christopher Pedersen og Mareth Olsd.
Året etter, i 1859 gifter så søsteren seg, Trine Olava, den 27. juni 1859 med Ole Olsen Gargiainen som er født va. 1806, og som det står i kirkeboken Alkola, i Torneå Finland. De gifter seg i Tana og ifølge kirkeboka så bor de på Birkelund i Tana da ekteskapet inngåes. Han står oppført som kvæn og graver, 51 år gammel da de gifter seg. Forlovere er snedker Johan Peders. Sandkvist er det mulig det står og Nils Hedberg.
Deres første barn blir født den 21. juli 1859, underkant av en måned etter at de har giftet seg, så hun var langt på vei da de giftet seg. I kirkeboken står han oppført som uægte og foreldrenes bosted er Gorgaiainen Han døpes den 7. august samme år. og får navnet Johan Abreham.
Jeg vil gå litt tilbake i tid, nærmere bestemt 1831, for
da finner vi at Niels Pedersen Sjödin med hustru og 3 barn, flytter
til Talvik i Alta. Følgende opplysninger er å finne:Talvik
1821 - 1837:
s. 600, no 4: tilgangs Ankomne til Sognet 1831
Niels Siödin (48 år) hust. Stina Kathrine Meldal (39 år
) med 3 børn hvorfra ankomne: Lenvigen
Yrke: Rokkadreiar
De kommer med andre ord fra Lenvik, mest sannsynlig er det de tre yngste barna de har med seg, Marianne, Trine Olava og Olaus, henholdsvis 9 år, 6 år og 4 år, Alexander er det året omkring 11-12 år. Trine Olava har vi tidligere sett at hun blir 29. oktober 1832 vaksinert i Talvik. Det er noe usikkert hvor lenge de blir i Talvik. 8. oktober 1837 blir jo Alexander konfirmert på Karlsøy, her oppført i en alder av 17 år. Altså syv år etter at foreldrene kom til Talvik, Trine Olava blir konfirmert på Karlsøy den 26. juli 1847, ti år etter at elste broren ble konfirmert.
Jeg har ikke funnet konfirmasjonsdato til hverken Marianne eller Olaus. Etter loven på den tiden måtte du være konfirmert for å kunne gifte deg. Olaus giftet seg jo i 1857 og Marianne så sent som i 1863. Når det gjaldt når de ble konfirmert varierer stort noen i 15-16 års alderen mens andre kunne være over tyve år før de ble konfirmert.
Olaus og Marianne blir konfirmert
I min siste artikkel så var jeg inne på at familien kom til Talvik i 1831, nå skal vi se litt på det jeg avsluttningsvis var inne på, når Marianne og Olaus ble konfirmert. Jeg fikk via Steinar noen årstall og sjekket disse, og Olaus, den yngste av barna ble først konfirmert av disse to. I følge kirkebok for Lyngen 1839 - 1858, side 189, no 7 ble Olaus Nilsen konfirmert den 17. oktober 1847, altså året før Alexander og Madri Ulrikke, med barna Hans Magnus og Niels Peder kom til Hammerfest. Vi har jo sett at Olaus giftet seg i Lyngen, ti år senere, den 5. juni 1857. Det er vel å anta at han ble boende i Lyngen fram til han giftet seg ti år senere.
Marianne ble konfirmert i Hammerfest den 22. juni 1851, altså nesten
4 år senere. Vi finner henne oppført i kirkeboka for Hammerfest
1843 - 1856, side 159, no 13, hvor det står Mariane Nieldatter født
23. Februar 1822, Vinje, datter av Niels Sjødin og avdøde
hust. Catharine Meldal. Når det gjelder hennes karater og oppførsel
står det å lese:
"læser maadeligt inden i bog- hendes Opførsel i
den seneste Tid ret god - i tidligere dage ikke god."
Hun var jo en godt voksen dame, allerde 29 år og langt eldre enn sine medsøstre da hun ble konfirmert. Hun hadde jo allerede fått en datter som nå var 4 år.
giftemål, barnedåp og konfirmasjon
Vi får summere litt opp, Marianne eller Maria får altså en datter 26. januar 1947, Christine Petrika, på Skjervøy, nesten ti månder senere blir Mariannes yngste bror konfirmert i Lyngen, og i 1858 flytter Alexander og Madsi Ulrikke til Hammerfest, med sine to barn Niels Peder og Hans Magnus. I 1850 gifter Alexander og Madsi Ulikke seg i Hammerfest og året etter så konfirmeres Marianne. Den 6. juni 1852 dør så faren deres i Husfordnæs og begraves den tyvende juni. Over et år senere, nærmere bestemt den 8. november 1853 dør så yngste sønnen til Alexander og Madsi Ulrikke, Niels Peder, og begraves den 13 samme måned. Den 5. juni 1857 så gifter Olaus seg med Magdalene eller Malene Abrehamsdatter, født den 31. mars 1832 i Ballajok i Kvalsund kommune. Foreldrene er Abraham Ballajok Johannesen (født 23.09.1798 i Enontekiö, Finland) og Grete Larsdatter (født 1794). Faren og moren til Malene drukner den 22. januar 1840 sammen med broren hennes, Johannes Gustav Abrahamsen (født 26.08.1822, Repparfjord, konfirmert 13.10.1839). Hun har en bror som er født 11.09.1835.
Den 11. desember 1857 blir sønnen til Olaus og Malene født i Kvalvik i Lyngen, og blir døpt den 5. april 1858. Året etter at Marianne Nielsdatter Sjödin blir konfirmert, så får faren til hennes datter Peer Friis en sønn den 21. mars 1852, moren er Olene Bergitte Hansdatter, Ole, født i Vigen på Karlsøy. Ungkarl Peder Friis, Vigen vedgaar det Factum at han er far til barnet, og gifter seg med Olene Bergitte Hansdatter den 8. januar 1854, hun er da 36 år ifølge kirkeboken, han 37. Hennes far er Hans G. Hansen. Da broren Ole blir født er søsteren (datteren til Marianne) Christine Petrika fyldt 5 år. Vi må regne med at hun bor sammen med moren i Husnæsfjord.
Året før Olaus og Malene gifter seg, den 15. juni 1856 konfirmeres den elste sønnen til Alexander og Madsi Ulrikke, Hans Magnus, femten år gammel. Moren er nesten 41 år mens faren er rundt 36 år gammel.
I det neste artikkel skal vi følge familien videre og se at såvel Marianne og Trine Olava gifter seg.
Trine Olava gifter seg, og Marianne kommer til Hammerfest...
Nå skal vi dra til Tana, nærmere bestemt Gorgaiainen, Her finner vi Trine Olava Nielsdatter Sjödin som gifter seg med Ole Olsen Gargiainen, nærmere bestemt den 27. juni 1859. Som forlovere stiller Snedker Johan Peders. Sandkvist ??? og Nils Hedberg. Lysning er foretatt den 19de, 20de og 21de Søndag efter Trefoldighet i 1859. Her står det C. J. Schanche, usikkert med Jen etter C.
Videre står det at Han vaksinert Attest fra Distrikslæge Bull. Som før nevnt så er hun vaksinert i (29.10.1832) Talvik, og av attest fra Nilsen.
Ifølge kirkeboka så er Ole Olsen Gargiainen født i Alkola, Torneå Finland, omkring 1806, da det står at han ved ekteskapinngåelse er 51 år. Han står oppført som Kvæn og graver.
Trine Olava er nok godt på vei med deres førstefødte da de gifter seg den 27. juni, for den 21. juli 1859 blir deres sønn født, og får navnet Johan Abreham, og døpes den 7. august samme år. I følge kirkeboken er han oppført som uægte, til tross for at de giftet seg nesten en måned før han ble født.
Har ikke funnet ut når Trine Olava kom til Tana og hvor fra. Om hun dro via Hammerfest hvor broren Alexander og faren bodde fram til han døde i 1752. Året etter at Trine Olava har giftet seg i Tana, så blir den andre sønnen til Olaus Nielsen Sjödin født, nemlig min oldefar Christian Fredrik Olaussen., min farmors far. Hvorvidt Olaus eller andre av Trines søsken har vært i bryllupet i Tana kjenner vi ikke noe til. Vi husker at den første barnet til Olaus og Magdalene, Johannes eller Johan (født 11. 12. 1857) ble født i Lyngen. Når Christian Fredrik blir født bor de i Kagelv i Repparfjord. Den 12. april 1860 kommer Christian Fredrik til verden og blir døpt den 14. oktober samme år.
Samme året,men noen måneder senere, nærmere bestemt den 18. august 1860 blir Nils Olai født, det er Trine Olava og Ole Olsen Gargiainens andre sønn. Han blir døpt nesten en måned senere, den 16. september 1860 i Tana kirke.
Faren til Ole Olsen Gargiainen heter ifølge kirkeboka for Tana Ole Pers Gargiainen, og i kirkeboka står det Alkol sogn, noe som skal være på finsk antageligvis Alkola.
Hvordan det går med Marianne Nielsdatter Sjödin får vi tegn på i juni 1862 eller 1861, for når det gjelder Indflyttede i Hammerfest for perioden 1857-1869 finner vi Pigebarnet Christine Petrika f. 26.1.47, døbt 4.7.47 som kommer fra Skjærvø og til Husfjord, hvor bl.a. Alexander bor. I merknadene kan vi lese følgende:
"Att 2/17 62 fra Ovall at Faderen av Gift Mand Per Fris Vigan af Skervø og Pige Mariane Nilsdatter Sjödin." Datoen for attesten er ikke så lett å tyde, bortsett fra et totall og året 62, men om det står syttende er noe uklart. Som vi skrev tidligere så giftet Per Friis seg med Oline Bergitte Hansdatter i 1854, barnemoren til Ole Friis som ble født i 1852. Christine Petrika er 15 år da hun kommer til Hammerfest og Husfjordnæs. Hennes søskenebarn, Hans Magnus (Alexanders sønn) er 21 år, mens Olaus sin elste sønn er nærmere 5 år og yngste rundt 2 år.
Peter Bruun er han prestesønn?
Vi skal nå se hva som skjer med Maianne Nilsdatter Sjödin. I forrige innlegg så kom datteren til Marianne, Christine Petrika til Hammerfest i 1861 eller 1862. Den 6. september 1863 gifter så Marianne seg med Nordmannen Ungkarl og Fisker Kristian Berg Arentsen. Vi skal nå dvele litt ved denne Kristian Berg Arensen, ifølge kirkeboken er han 22 1/2 år da han gifter seg med Marianne. De gifter seg i Hammerfest Landsogn.
Kristian Berg Arentsen er født den 1. august 1841 i Gilleskåaal
eller Gildeskål i Nordland som stedet heter i dag. Han blir døpt
den 29. august samme år.
Foreldrene er Arent Johannessen født ca 1793 i Lurø i Nordland
og giftet seg den 19. mai 1834 med Valborg Serine Pedersdatter. Han skal
være 41 år da de gifter seg og er fra Landvær tror jeg
det står i Luuröe i Nordland, Hun er 26 år og fra er
fra Byennesset tror jeg det står da de gifter seg.
Hans far heter Johannes Hansen fra Sanvær i Luröe og hennes far er Peter Brun. Jeg finner en ved navn Peter Bruun i Gildeskål i 1801, som er sønn av sognepresten Hans Bruun, 68 år, husbonde og enkemand efter 2dt ægteskab, yrke sogneprest, her finner jeg hans børn Peter Bruun, 25 år og ugift. Valborg Serine Pedersdatter skal i følge giftemål være født ca. 1808, og kan være sønn av denne Peter Bruun, eller Peter Brun. Vi vil se at navnet Brun går igjen i slekten både hos søskene til Kristian Berg Arentsen og hans søsken og påfølgende barn. Så Brun navnet stammer nok fra morsiden, Valborg sin slekt.
På Internett finner jeg en dansk side med Dinclow/Dinclou slekten og her finner jeg sognepresten Hans Pedersen Brun under punkt 18.12, oppført som Sogneprest i Gildeskål og død omkring 1804, gift med Edel Cathrine Knutsdatter Brown, andre gang med Barbro Margrethe Gjertsen el. Jersing født 1740 død 13. nov 1799 og tilslutt Dortothea Catharina Bugge Kaurin født 1749 og død 1831.
Barn fikk Hans Pedersen Brun med Barbro Margrethe Gjertsen, hans andre
kone, første kone døde på barselseng med tvillinger.
Barna er Jens, Peder, Henrich, Karen Strømer, Elisabeth (Lisa)
Schøller og Edel Catharina.
Til nå har jeg ikke funnet ut forbindelsen her med Peter Bruun eller Brun og sognepresten, så det ligger en usikkerhet i dette. Om faren til Valborg er prestesønnen.
Vi skal se nærmere derfor se nærmere på foreldrene til Kristian Berg Arensen. Faren Arent Johannesen og moren Valborg Serina Pedersdatter får to barn før Kristian blir født. Det er Anna Pauline Andrine Arensdatter og Petter eller Peter Christian Brun Arensen. Henholdvis født 3. august 1834 og 20. mai 1836. Anna Pauline er født på Rødøy og døpt den 24. august samme år. Petter Christian Brun er født på Gjesöe, Rødøy og døpt den 5. juni 1836.
I 1841 flytter Arent og Valborg til Gildeskål med de to elste barna, og de oppholder seg i Lekanger så langt jeg kan tyde av flyttemeldingen.
Hvordan kommer så Kristian Berg Arensen til Hammerfest hvor han gifter seg med Marianne i 1863, jo i kirkebok for Hammerfest 1857-1869, s. 375 i 1863 finner vi Gift mand Arent Johannesen med attest fra Rödö den 15. mai 1863, også sønnen Christian Berg Arentsen, 20 år kommer til Hammerfest for å bosette sig, fra Rödö i Gildeskaal.
I folketellingen for 1865 finner vi i Hammerfest Landsogn, Sletnæs østre, matr. nr 178, Petter Chr. Arensen, logerende fisker, ugift 30 år, født Rødø og Dennes Fader 80 år, Aren Johannessen, fødestad Lurø.
De bor hos enke Helene Eriksdatter som eier Jord og Hus, 49 år, fra Sydlige Sverige, og hennes barn
Erikke Eriksdatter 16år og sønnen NIls Fredrik Eriksen 12 år.
Hennes mann, Erik Eriksen Qvik eller Kvik, Sletnes, omkommer på sjøen uten å være funnet den 5. desember 1862, omkring 45 år. Enken sitter da med datteren Erina (Erine; Erikke) født 27. nov. 1850, døpt den 22. juni 1866 og blir konfirmert den 20. juni 1869. Broren Niels Frederik blir født den 4. januar 1854, døpt den 3. sept samme år og konfirmert samme dato som søsteren.
Moren Helene Eriksdatter skal hvis nok komme opprinnelig fra Øvre Kalix i Sverige. Det som skjer i dette hjemmet når Arent Johannessen og sønnen Petter Christian Brun Arensen bosetter seg hos enken, er at jam dem 27. juli 1866 gifter seg med Helene Eriksdatter, hennes far står oppført som Erik Eriksen.
Så langt jeg har funnet ut så blir de barnløse, men ikke hva gjelder Petter Christian, som nok vi skal se roter seg noe bort. Mye tyder på at det er datteren til Helene, Erina eller Erine som Petter Christian i får en sønn med den 14. november 1873, for det står at moren til Peter Christian er Pige Erine Eriksd. og faren er Peter Brun Arensen, Gift Mand, Sletnes. Det står også følgende "Omstendigheter rundt uekte fødsel Pigens Moder".
Vi skal stoppe opp der, og gå tilbake til broren Kristian Berg Arentsen som gifter seg altså med Marianne Nielsdatter Sjödin den 6. september 1863. Men før det skjer så blir sønnen deres født, Peter el. Peder Brun Kristiansen født den 5. august samme år og døpt den 6. september, samme dag som de gifter seg.
I februar samme år, nærmere bestemt den 27. februar 1863 får broren, Olaus Nielsen Sjødin og Magdalene en sønn, Nils Abreham, Han blir født i Kagelv og døpt den 14. juni 1863, kort tid før søsteren føder sitt barn og hun gifter seg med faren til barnet.
I den neste delen skal vi se nærmere på hva som skjer, med søskene til Niels Pedersen Sjödin og de øvrige vi har til nå vært inne på. Både hva gjelder barna, foreldrene og den øvrig, nære inngifte slekt og så videre.
En skipper og hans mannskap 1864
Elste sønnen til Alexander og Massi Ulikke Olsdatter Falk, Hans Magnus Alexandersen, som ble konfirmert i 1856, omkom på sjøen den 17. september 1864. Hans Mangus var med skipper Edvard Ovesen, øvrige mannskap var ungkarl Christian Magnus Andreassen, Hammerfest 22 år, og ungkarl Ole Pedersen Aga, Hammerfest 28 år.
Følgende står å lese i kirkeboka for Hammerfest angående dødsårsak:
"Disse tre Mænd omkom paa Havnen ved Maasø tillige med en Person af Landdistriktet, idet af Ovesens Mandskab, der iland havde beruset sig og med magt skulde føres ombord formentlig har forvoldt Skibsjollens Kantring."
Følgende merknad er tilføyet:
"Den berusede blev reddet, de Øvrige vare bekjente for
edruelige Folk. De kunde vist ikke svømme, da de dermed vilde have
havt let for at redde sig."
Hvem den berusede var, står det her ingen ting om, da han ble reddet. Derimot døde de andre, herav sønnen til Alexander, Hans Magnus, som da var knappe 23 og et halvt år gammel.
Skipperen Edvart Ovesen er gift med Marie Julie Pera født omkring 1930-31 i Trondheim, hennes far er Ludvig Pera. Hennes navn skrives også Perra noen steder.
Edvard og Marie Julie får barna, Odin Julius, f. 20.06. 57, Emil Conrad, f. 20.6.59, Marie Katinka Jørgine, f. 10.11.1861 og Ole Ludvig Perra, Født 7.5.1864 og blir døpt den 24.8. samme år. Ikke en måned før faren omkommer den 17. september 1864. Enken gifter seg igjen den 12. november 1865 med "Søfarende" Isak Adolf Hedberg, i folketellingen for 1865 er hans alder 24 år, mens da de gifter seg oppgitt til å være 23 år.
Marie Julie har en datter som heter Anna Caroline Helgesen, som står oppført som hennes datter, 16 år gammel i 1865, og er da født omkring 1849. Hun står oppført å være født i Trondheim. Så hun har antageligvis vært gift før eller fått barn utenfor ekteskap tidligere, før Edvart Ovesen og hun fikk barn. Deres første barn i Hammerfest blir født i 1857, omkring 8 år senere. Jeg finner ikke at Edvard og Marie Julie gifter seg i Hammerfest, så de kan være gift et annet sted.
Slektshistorie
og familie historie
Første
og andre generasjon Hiltunen vi kjenner til av de som utvandret til
Norge og ble vår sletk Hildonen i Finnmark. til tredje
generasjon Hiltuen fra Suvant, og
fjerde generasjon , femte
generasjon og (del I) sjette
generasjon og utvandring til Norge,(del II)flere
sjette generasjon av Hiltunen(Poikela m. flere); Johan
Fredrik Hildonen sine to ekteskap. Om
søskene Johan Daniel som flyttet til Norge (7de generasjon).
Syvende generasjon
(del II) av Hiltunen (Sørensen, Karila,
Olsen, Mikkola, Jerijärvi, Kalliainen, m. fl.) Syvende
generasjon (del III) hvor vi følger
Jakola, barn etter Anna Karoline Mikkelsdatter Poikela og Oluf S. Jakola.
Åttende generasjon
(del I)av Hiltunen aner i Norge.
Om de øvrige barna til Johan
Daniel i Rustefjelba og deres barn, søskene til Johan Fredrik.
Siden om Johan Daniels kone, Johanna K. Kylmänen.
Siden om Sofie Konstanse,
Johan Fredriks Hildonens andre kone og min mors mor. slektens
gang og noen bilder, og om min mor Selma og
kriksårene og oppveksten og om mine foreldre Kristian
(Kisse) og Selma og min bror og meg og en blogg med podcast
og album med gamle bilder og fortellinger.
Andre
Hildonen i Norge?
Her vil
du finne andre som er kommet fra Finland til Norge og i særdeleshet
Finnmark og bærer navnet Hildonen eller ulike former av Hiltunen
og har bosatt eller vært i Norge på 1800-1900-tallet.
Nyttig
registerings skjema for slektsgransking.
Nyttig slekts skjema
for de som vil samle dato om sin slekt eller andres.
Finsk-norsk og norsk-finsk ordbok for slektsgransking i Finland. Til litt hjelp for å forstå finske ord som måtte dukke opp.
Kapper, 1. august 2008