Mormor 
Sofie Konstanse
fra Kolahalvøya 
i Rusland

Til forsiden

Slektens gang

Det har ikke vært så lett å finne ut av mormors slekt fordi hun var født på Kolahalvøya i Rusland i 1894. Det var heller ikke så mye vi har vist om hennes foreldre og slekta hennes forøvrig, bortsett fra noen få navn som det var stor usikkerhet til. På åttitallet klarte vi å få oversatt hennes dåpsattest som var på russisk. Hennes foreldre skulle være i perioder bosatt i Vardø, men kom fra Finland, slik hele slekta på morssiden gjør. Her er blide av hennes dåpsattest fra Russland, en kopi som er datert 1942, har fått den engang oversatt til norsk, men det var usikkert om en del ord da den er skrevet på eldre russisk.

Jeg har gjennomgått kirkebøker fra Vardø fra midten av 1880-tallet og fram til 1907, her finner en veldig mange finlendere og nordmenn som bodde på ulike steder på Kolahalvøya. Det var flere kolonier av finlendere og nordmenn der borte. Mange av disse var innom Vardø, der de giftet seg eller døpte sine barn før de dro tilbake til sine hjem i Rusland. 

Finske navn på fjorder
I følge en finsk oversikt jeg har funnet på Internett, som viser oversikt over de som var Luteranere på Kolahalvøya. I denne oversikten finner vi familier, både fra Finland og Norge, i perioden 1887 og 1888. Stedsnavnene i dette området hvor det bodde nordmenn og finlendere, er som følger: Petsamo, Muotka, Pummanki, Kervana, Waidekuba, Sebuska, Tsipnavolak, Läätsi (Litza), Kakkari, Kassivuono, Uura (Urakauba), Saitavuono (Kolan, Kaupungin luona), Lapinmukassa (Filmansky) og Stolbova. Dette er finske navn på de ulike plassene. I Norske kirkebøker finner vi andre, eller lignende navn på de samme stedene. Petsamo var jo i en periode en del av Finland og heter i dag Petsjenga, her finner vi Nikel, eller Salmijärvi som området het da Petsamo var en del av Finland. 

Norske navn på fjorder
I kirkebøkene fra Vardø finner vi stedsnavn som Litsafjord, Bomannifjord, Vaidepuba, Urafjord, Motkafjord, Petsinka og Zipnaralak, for å nevne noen stedsnavn. Bomannifjord heter på finsk Pummanki, Urafjord heter Uura på finsk og Litsafjord blir Läätsi.

Over 200 familier
finnes det i den oversikten som jeg har funnet i Finland familier langs Murmanskkystens strender som var Luteranere. I tillegg kommer en del enkelt personer. Har ikke fått fullstendig oversikt over alle som jeg har funnet i krikebøkene som har en forbindelse eller er bosatt helt eller delvis i Rusland på slutten av  1800 tallet og begynnelsen av 1900 tallet. Men det er mange.

Mormors russiske dåpsattest
Ifølge den oversettelsen jeg har fått, som er utskrift av ministerialboka av 1885, at hun hørte til det Arkhangelske bispedømme i Aleksandravosk herred og Netozero landsby og ble døpt i den bogojavlenske kirke. Det var hver fall her hun ble innskrevet. Hun er oppført som uægte barn, da hennes mor ikke kunne gifte seg med hennes far. Dette skyltes at morens tidligere mann hadde stukket av og ikke var å oppspore. På den måten fikk moren ikke skilsmisse fra han. 

Videre forteller den at moren bodde i Vest Lista og er oppført som Lutheraner. Moren er oppført med følgende navn: Marja Ivanova Korhanen. Som etterfølges navn er oppført:
Politisjef i 1 pd. Kola herred Nikolai Artemjev Stepanov og Varvara Ivanova Korhanen. Videre står det at en gammel kvinne har døpet, men prest Kostylev har salvet. Avskriftens riktighet bevitnes av Prest Vitalii Tehernjara, den 2. november 1914.

Mange navn som skapte forvirring
Altså i dåpsattesten er moren ført opp med slektsnavnet Korhanen, mens mormor har nevnt at foreldrenes etternavn var Lund, Lundin eller Lundi; noe tilnærmesvis det. Mormor selv bar navnet Lesonen og hennes far skal, så langt det vites hete Michael Lesonen. Hvor kommer så navet Korhanen inn og hvorfor? Mormors bestefar drev som murer eller drev med tungt arbeide i Vardø, mens morfar bakte og stelte et bastu. Mormor hadde en onkel som var politimann i Rusland og det er stor sannsynlighet for at det er han som er fadder og at hans kone da er søster til moren. Ivan kan komme av det finske og norske navnet Johan eller Johannes. Foreldrene til moren skulle hete, Erik og Marie. Michael Lesonens far bar navnet Theodor, både faren og hans far igjen var født i Rusland og bodde der. Stort mer kan ikke min mor huske, ut fra det som mormor har fortalt. 

Begynte å grave i krikebøker fra Vardø
For noen uker siden fikk jeg tilsendt krikebøker fra Vardø og Vadsø til biblioteket her på Stathelle. Så var det å sitte i timevis å studere disse. Fant bl.a. når min morfar giftet seg med sin første kone. Dette skjedde i Vardø 30. september 1900. Da var han artillerist på Vardøhus festning. Hun het Sofie Viktoria Løfgren og født i 1881 eller 1880, mens han var født 25. juni 1875 i Rustefjelbma i Tana. Før de giftet seg fikk en datter som fikk navnet Astrid Carlotte, født 10. juli 1900 og døpt den 15. juli samme år. Senere flyttet de til Rustefjelbma hvor de bodde hos hans foreldre, før de flyttet til Sør-Varanger, hvor han jobbet. 

Flere søsken til morfar  finnes i Vardø
En søster av Johan Fredrik Johansen Hildonen,  Else Katrine, giftet seg i Vardø den 18. august 1889 med Kristian Fredrik Kristiansen som kom fra Rodø på Helgelandskysten. Han var født i 1859, mens hun var født 1. mai 1868, første barn til min oldefar. I følge kirkeboka og folketellingen for 1900 har jeg funnet at de hvert fall fikk 5 barn, men det kan hende det ble flere. De fikk etternavnet  Kritiansen.  En annen bror av morfar, Alexander giftet seg også i Vardø (f. 16. april 1873), den  20. april 1896, med Marie Sivertdatter Määtlä, som var født i Urafjord i Rusland av finske foreldre. De fikk et barn, Lydia Konstanse, den 18. juni 1896 som døde samme år. Også

Sofie Konstanses morfar og mormor
Vel, som en ser så var det ikke bare min mormor som hadde tilknytning til Rusland og Vardø, men også søsken av min morfar. Det har som sakt ikke vært enkelt å finne sikre data om mormors aner, men her om dagen fikk jeg et treff i folketellingene for Vardø fra 1875. Da finner jeg faktisk hennes mors foreldre og en søster av henne. De står oppført i Vardø, og bor da i Christian 4des gade, hvor det bor fire familier. Det er Petter Bangsund med kone og stesønn, Oluf Smevik med kone og to døtre, Johan Dørmanin med kone og en sønn. Disse har russisk statsboregskap så har vi Anders Martin Pedersen med kone og så kommer Johan Erik Lundi med kone og to barn, også de som russiske statsborgere. Johan Erik er gift med  Marie Grethe, begge født i Kemi i Finland. De står oppført med to døtre, Marie Vilhelmine og Sofie Everine, begge født i Torneå, Finland. 

Tante i Ofoten
Mor til Sofie Konstanse, min mormor, heter Marie Vilhelmine og min mormor hadde en tante som flyttet til et sted i Ofoten. Da min mor, mor og søsken ble evakuert, var de på veien sørover innom Narvik. Da kan mormor fortelle at hun har en tante her, som hun ikke har hatt kontakt med på aldri så lenge. De vet ikke akkurat hvor hun bor. 

Ankenes
I folketellingen for 1900 får jeg to treff på Lundi, det er Everine og Marie Grethe Lundi i Ankenes herred i Nordland. Gårdsnavnet er Søndre Strømsnes, g.nr. 36 og b.nr. 3, Her bor Andreas Thomassen, med husmor Everine Lundi, født i 1864 i Nedre Torneaa. De har fire barn, tre sønner og en datter. I tillegg står Maria Grethe Lundi, som husmors mor, født 1829 i Kemi i Finland, med sedvanlig bosted Vardø.

Husker Johan Magnus
Eldste barnet til Andreas og Everine heter Johan Magnus, født 1891. Da min mor får høre dette navnet husker hun at mor hennes brukte å snakke om dette tantebarnet, Johan Magnus. De øvrige barna deres, som finnes i folketellingene for 1900, er Karl Berg, født 1894; Oscar Andreas, 1896 og Konstance Marie, 1898.

Hvor kommer Lundi fra?
Det er ikke godt å si, og jeg har ennå ikke funnet noe svar på det. Men mormors besteforeldre på morssiden skulle hete, Erik og Marie, dette stemmer. Johan Erik Lundi, er ifølge folketellingene for 1875, født i 1833 i Kemi i Finland, og Marie Grethe Lundi står oppført med født i året 1830, men i 1900 i 1839, også i Kemi i Finland.
Marie Vilhelmine, født 1861 i Torneå i Finland og Sofie Everine, født 1864 i Torneå, Finland., eller i 1900 i Nedre Torneaa.

I kirkebøkerne for Kemi i Finland på denne tiden, som ligger ute på nettet. Finner jeg ingen med etternavnet Lundi, men jeg finner flere som heter Johan Eric som er født i perioden 1832-34., hvem av disse er faren til moren til min mormor vet jeg ennå ikke. Derimot finner jeg en Maria Gretha som er født i 1829, nærmere bestemt 27. august 1829 og døpt  2. august s.å. i Lautiossari i Kemi, Finland. Denne Maria Grethas foreldre heter Matts Tasaia og Elsa Caisa, eller også Matts Henr:s Tasala og Elsa Caisa Joh:sd.r Junes, fra 1829 til 1850, står de oppført med 13 barn, hvis alle er av samme foreldre par. I følge det jeg finner så giftet Matts Henr:s Tasala og Elsa Caisa Joh:sd.r Junes seg den 30. november 1828 i Lautiosaari, Kemi, Finland.

Hvorfor Lundi, både Marie Gretha og Johan Erik bærer dette etternavnet i 1875. En finner Lundin, spesielt i Sverige og også i Finland. Men navnet forekommer ikke i Kemi på denne tiden i følge kirkebøkene på nettet fra dette området i Finland. I avskriften fra ministerialboka fra Rusland er mor til mormor ført opp med etternavnet Korhanen. Korhanen finnes det en del av i Finland, også Korvanen, men hvorfor dukker dette navnet opp?

En ting er sikkert at de som jeg har funnet i folketellingene for 1875 og 1900, i henholdsvis Vardø og på Ankenes, er mormors besteforeldre og mor. Alt stemmer med det mormor har fortalt min mor, i store trekk. Navnet Lundi stemmer, Erik og Marie og også dette tantebarnet Johan Magnus. Ofoten stemmer også og koblingen mellom mor og datter i folketellingen for 1900 stemmer til de opplysningene som finnes i 1875 i Vardø.

Ofte variasjoner i oppføringene
Det en ofte vil erfare er at oppføringene i både kirkebøker og folketellingene kan variere når det gjelder skrivemåten på navn og også årstall for fødselsår. Marie for eksempel kan være skrevet som Marie engang og neste gang som Maria, slik kan du også finne når det gjelder etternavn, at de har forskjellig skrivemåte for en og samme person. Det som jeg har sett hva gjelder finske etternavn så er de ofte skrevet i en fornorsket form.

En annen ting er at det ikke bestandig er like lett å tyde håndskriften til den som har ført kirkebøkene., dette gjør at en mange ganger får problemer med å finne ut hva som står der. 

Så det er mye å ta stilling til og en må kryssjekke opplysningene så langt det er mulig. Det er ikke alltid det er mulig og en må ta sine forbehold om riktigheten ved det en har funnet. Er dette personen den som du er ute etter eller ikke.

Så med forbehold om at det jeg har funnet stemmer så tror jeg at min mormors foreldre er funnet, om jeg finner faren hennes og hans røtter, ja det vil tiden vise.