Mye har skjedd siden sist

Jeg husker ikke sist jeg oppdaterte disse sidene men det er nå en stund siden så skjedde. Nå skriver jeg torsdag 22. august 2013 på denne siden igjen for å rydde litt opp. Har innstallert Creative Cloud og Adobe Dreamweaver CC som jeg abonerer på og ved hjelp av den få ryddet litt på siden. Dreamweaver har jeg jo brukt før og kjenner litt til den, men mye er jo kommet av nye ting i programmet som vel må sies at det tar tid før jeg forstår alt sammen fra det gamle og til det nye.

Så det er vel slik at jeg prøver meg litt fram og tilbake for å se hva det blir for noe av dette. Det er ting her jeg ikke vet hvordan jeg skal få til fordi det er vel laget litt sånn så som så og da må jeg prøve å fikse det så langt som mulig. Nå er det jo HTML en akn velge og CSS, det sistnevnte har jeg bare vært litt borti da jeg gikk på webdesign kurs i 1997-98 hos Aktiv Opplæring i Oslo.

Det er jo mye som har skjedd siden den gang på denne fronten. Så det er ikke så godt for en amatør å henge med i svingene.

Nå har jeg da greid meg sånn noenlunde gjennom disse årene, med mine ulike websider på Internett. Selv om jeg har i stor grad bygd dem opp på gammelmåten.

Nå er jo disse sidene ikke bygd opp på en måte som gir god oversikt. Heller tvert om må jeg vel si. Utgangspunktet med var en kaotisk reise i en verden, min verden. En varden som er ganske kaotisk i utgangspunktet.

På den måten illustrer sidene mye av meg selv som person. Dermed har selve utseende en hensikt og målsetting. Være med på å gi et bilde av meg selv, bare ved å se på siden.

(Skrevet 22. august 2013)

websider, blogg og podcast

Her vil du få mulighet til å besøke mine andre sider på Internett, slik som min nye side på mac.com, hvor du har anleding til å også lytte til meg, se bilder og etterhvert også videooptak, blogg mv. I tillegg har jeg blogger også andre steder, slik som på blogging.no og vgblogg. Om du har lyst så besøk mine sider ved å klikke på symbolene under.

		Blogspot.com Er en annen blog jeg har prødv meg på, og hvor du vil finne noen av mine tanker og meninger. Har ikke vært særlig i bruk de siste årene. blogspot.com
		Valerius blogger Er vel den bloggen jeg har brukt mest de sise årene, der er oppslag fra 2010 og fram til august 2013, og det kommer nok mer. Valerius blogger
		Hildonen blogg på min side Har opprettet egen blogg på denne websiden. Opprettet 2. mai 2008. Den har jeg heller ikke brukt mye de siste årene bortsett fra i 2008. http://hildonen.valerius.org.uk/
		Valerius Hildonen-Nilsen på facebook, opprettet 3. februar 2009. Dette er vel her jeg er mest aktiv i dag, tenker jeg.
		Valerius Hildonen-Nilsen på Youtube, opprettet februar 2009. Per i dag (22. august 2013) har jeg vel godt godt ov vel 339 videoer på min YouTube profil som jeg har produsert siden februar 2009. 18. juli 2009
My MySpace profil:
Presentation of Valerius in English Valerius Hildonen-Nilsen på MySpace

Ja, dette var noen av de andre nettstedene du finner noe av det jeg skriver, det skal også finnes andre sider, som ligger langt legre tilbake i tid, også noen blogg sider mener jeg å minnes, men som vel ikke har vært aktive på aldri så lenge.

Delok også på sol.debatt hvor jeg mer eller mindre har deltatt på siden høsten 2001, i kortere eller lengre perioder, ellers så har jeg deltatt i ulike debatter i webaviser, som Dagbladet, Nerttavisen, Aftenposten og VG., i tillegg til at jeg i perioder, men lenge siden, har deltatt på debatter i Veggavisen til tv2... Nå er jo sol.debatt historie og har vært det lenge og det varierer vel litt også om de øvrige eksiterer i den form de var da dette ble skrevet for noen år siden. (redigert sist 22. august 2013).

Internett og meninger... Internett har gitt veldig mange muligheten til å gi uttrykk for våre meninger, oppfatninger og tanker. Vi kan lese et avisoppslag, eller se en video om en hendelse, begivenhet, og vi kan kommentere dem der og da.
Valerius Hildonen-Nilsen, lørd. 09.02.2008
		Internett debatten har da også vært ofte diskutert og blitt kritisert for sitt noe ukritiske måte å få fram sine meninger, og kritiske røster har betegnet den som useriøs og lite attraktiv, i motsetning til den trykte pressens tilbud til leserne. Kritikken har nok i stor grad sin rot i virkeligheten, og er ikke bare tomme påstander.
Faksmile fra Dagbladet 9. februar 2008.
Ikke så rart at det har vært et både og til det som har blitt publisert, fordi mengden av kommetarer, debatter, profiltilbud av ulike slag, som blink, nettby og facebook og lignende har jo gitt et langt større antall mennesker muligheten til å delta aktivt i debatten, enten som kommentarer til det som blir publisert av media, eller hvor deltakerne selv innleder debatter og diskusjoner av mer privat karater eller som en rendyrket offentlig debatt. Diskusjonene har nok vært tilstede før også, men da innenfor en mindre gruppe. Samtalen bekjente imellom, innenfor hjemmet, blandt arbeidskollegaer, vennekretsen, ulike organisasjoner og aktiviteter og ikke minst i sosiale sammenhenger privat eller i sammenheng med uteliv og selskapslivet.
Her har nok det foregått en ganske utilsløret debatt og ikke minst vurdering av andres meninger, oppfatninger og holdninger. Enten det er noe en har blitt	Dagbladet har bygget om sine debattmuligheter flere ganger for å prioritere den gode og seriøse debatten, til fordel for den useriøse uten at de dermed har stengt ute de som ikke er så seriøse og fører en lite god debattkultur.
tilført via aviser, radio eller tv, så har ikke kommentarene uteblitt. Det er nok slik at, det er denne dialogen og debatten som nå utkrysstalliserer seg via Internetts ulike tilbud for debatt og kommentarer. Vil ha en demokratisk og åpen debatt Noen har stått for at en må skjerme inn mulighetene for de ødeleggende og sterkt negative innleggene, mens andre har forsvart dette med at en må opprettholde et demokrati og at alle må i utgangspunktet slippe til med sine meninger og oppfatninger. Selv om den useriøse debatten og den usaklighet som ofte kommer til uttrykk, ofte medfører at mange velger å ikke delta i en debatt som utvikler seg så negativt og så lite engasjerende som den da ofte gjør, resulteter i at det ikke skapes det mangfold en etterlyser om en ville ha sensurert mer bort av det som bærer preg av dårlig debattkultur. Det blir en avveining om en skal la alle slippe til, eller begrense det hele, i form en praksis som er vanlig i den trykte pressen. Hvor hvert innlegg vurderes redaksjonelt før det blir publisert eller ikke. Ofte så er denne debatten som jo foregår på direkten - der og da - inpulspreget, på sammen måten som en dialog mellom to eller flere. Den er ikke overveid eller sensurert, men kommer som en reaksjon på noe en opplever, hører og ser. Uenigheten kan være stor, og meningene så ulike. I motsetning til de debatt innlegg du skriver i brevs form, leser igjennom, vurderer og avveier, forkaster og kaskje redigerer og styker det som du måtte finne noe upassende etter å ha tenkt igjennom det hele.		Kanskje du i løpet av den tiden du skriver og leser igjennom det hele finner ut at den reaksjon som var der umiddelbart ikke er så viktig, og du endrer synet på det du har umiddelbart reagert på. Du moderer dine synspunkter og kommer tilslutt til en annen oppfatning og resultat enn i utgangspunktet. Slik er det ofte ikke i den direkte debatten og du tar deg ikke tid til å vurdere dine ord, eller innholdet som helhet. Det er kanskje først etterpå - når det er for sent - at du ser at du skulle ha ordlagt deg anderledes. Tempoet påvirker deg... Det er et helt annet tempo og temperatur i debatten som foregår på direkten. I tillegg kan vi nok ikke helt se bort fra at den anonymitet som ofte er tilstede i denne type debatter som foregår på Internett også påvirker årvåken heten. Du velger å ikke være så nøye, så overveid, fordi du føler at det jo er ingen som kjenner deg, bak det nicket som du måtte bruke. Stå på trykk eller publisert via Internett På en eller annen måte oppleves det å ha publisert noe via Internett, ikke på samme måten om det står på trykk i avisen eller et eller annet blad og lignende. Det kan virke som om vi har et helt annet forhold til hvor det kan leses, om det gjelder Internett eller en eller annen trykt publikasjon. Vi veier ikke disse to tingene opp mot hverandre og finner ut at det dreier seg om noe som blir publisert, og at faktisk er det langt flere som i utgangspunktet som kan lese det, enn hva gjelder noe som står i en avis eller et blad og lignende.
Facebook er min hovedarena Slik har det vært vel siden 2009 og vil vel være det i lange tider framover. Så lenge facebook eksisterer, tenker jeg og så lenge det er liv i meg og jeg kan skrive.
Den første siden på facebook fikk navnet Valerius Hildonen-Nilsen og så laget jeg to sider til, en som het Karl Kristian Valerius Hildonen-Nilsen, for de som kjente meg først og fremst for Karl Kristian. Nå har jeg jo endret navnet til å bare være Valerius Hildonen-Nilsen, det fikk jeg innvilget den 13. august 2013. Jeg har jo nå i en god del år brukt Valerius Hildonen-Nilsen og også hadde det registert som navn jeg brukte daglig. Nemlig Valerius, likevel var det mange etater med mer skrev hele navnet eller bare Karl Kristian og Valerius falt ut.		Her ser du min facebook profil slik den ser ut per 22. august 2013.

mail: valerius webansvarlig: Valerius Hildonen-Nilsen mobil: +47 482 32 488 Skype: valerius_hildonen-nilsen øøø	Litt om Valerius verden
du som liker dansemusikk, har jeg funnet noe til deg også: Tylden & Co dansebandvidoer	Hvorfor ikke følge denne pjokkens liv, i små glimt framover, når vi først er igang. Det var jo slik at denne guttepjokken ikke het Valerius fra han ble født, dette var noe han kom på å bruke senere i livet. Hans far, "Kisse" som han ble kaldt, het Kristian Valerius Nilsen, men det var nå Kristian eller Kisse han ble kaldt. Nå hadde det seg slik at denne versle guttepjokken ble hjemmedøpt allerede i romjula, nærmere bestemt 28. desember 1951, og fikk navnet Karl Krisitan. Kristian etter sin far. Karl derimot ble puttet inn så ikke pappaen og guttungen skulle bli forvekslet, noe som hadde skjedd ofte med en bror av Kisse og faren, begge to het Hjalmar. Hjalmar skulle senere få stor innflytelse på livet til den lille guttepjokken som de kalte for "Kalle". Men det skal vi komme tilbake til senere. Litt om forholdene der nord Tiden går og Kalle vokser, om det nå ikke går så utrolig fort framvoer, så blir han større og større. De er blitt en liten familie, de tre. Friarfjord heter stedet, en liten bygd i Laksefjorden i Finnmark, som ligger mellom Porsangerfjorden i vest og Tanafjorden i øst. Det er på den tiden veiforbindelse fra Porsanger og videre over Ifjrodfjellet til Tana. Vinterstid er den stengt og da er det sjøveien som er eneste mulighet, hvis du da ikke tar på det skia og begir deg over Ifjordfjellet til Tana, noe som skjer ofte at folk gjør på den tiden. Ellers så er det en lokalbåt som du kan ta utover Firerfjorden, til Lebesby, Kjøllefjord og videre til Tana. En langt og strabasiøs reise når været er dårlig vinterstid. I Friarfjord er det et skiferbrudd, bare rett over haugen der Kalle bor den første tiden. Senere flytter de til brakkene der arbeiderne på skiferbruddet bor. Mormor bor i Rustefjelbma i Tana og farmor og farfar bor i Porsanger, nærmere bestemt i Ytre-Nordmannseth, en mils vei fra Smørfjord i retning Repvåg og videre ut til Honningsvåg. Fra Smørfjord og ut til det små plassene, som Seljenes, Indre- og Ytre- Nordmannseth er det ikke veiforbindelse, så du må gå til fots eller reise utover med båt. Inn til Oldefjord, nabobygda til Smørfjord, går det en lokalbåt til Honningsvåg. Vinterstid ser det slik når du kjører utover til Ytre-Nordmannseth, i bakgrunnen ser du Skarvberget reise seg opp av havet. Innen for her og før dagens tunnel finner du Ytre-Nordmannseth. I min barndom var ikke veien ferdig her ute og du måtte gå til fots eller på ski om du ikke brukte sjøveien. Her er er til video hvor jeg forteller om Ytre-Nordmannseth. I Ytre- Nordmannseth bor det tre familier, besteforeldrene til Kalle og to andre familier. Det er rundt et par kilometer, i retning Smørfjord før du kommer til enda en liten bygd hvor det bor to familier, videre derfra noen kilimeter har du igjen tre familier, og da må du helt til Smørfjord før du treffer på folk igjen. Det vil si like før Smørfjord har du en liten plass med 2-3 hus som heter Brennelv. I Smørfjord er det butikk og kai, her bor det langt flere mennesker, men det er bare en liten bygd det også. Kjører du videre fra Smørfjord, over Smørfjord eidet kommer du til Russenes og Olderfjord. Her ser du selve Olderfjord og rundt svingen, rundt nesset har du gamle Russens hvor det var butikk og kai for lokalbåten som kom fra Honnningsvåg. Posthuset var også på Russenes hoor Thomasssen hadde sin landhandel. Det var livlig liv nede på Russenes, spesielt når lokalbåten kom. Helt i bakgrunnen, skilt av Bringnes som stikker, mektig ut i fjorden, ser du mot fjellene Smørfjord. og videre Alkeberget, på veien ut mot Seljenes, Indre- og Ytre -Nordmannseth og gjennom Skarvbergtunellen. Gamle Olderfjord skole ser du der det er campingplass, på nedsiden av veien, det store hvite huset på samme side av veien, før det røde huset ble det drevet pensjonat av familien Nesbakken. Helt i bakgrunnen ser du veien går i retning Smørfjord og Kokelv, videre ut til Havøysund. Når det gjelder Firarfjord, bor det heller ikke mange mennesker der. Husker jeg ikke feil så dreide det seg om en 15 hus, ja rundt omkring der. De ligger sperdt rundt den lille fjorden. Naturen er en opplevelse både når du kommer fra Porsanger eller fra Ifjord (Tana), en vakker plass, ja, koselig plass. Ikke langt til fjellet og fiskevannene, og sjøen har du rett utenfor stuedøra. I Ifjord bodde mine guforeldre, onkel til min far, her ser du bilder fra Ifjord og dem, også noen gamle bider av familien. Vandring mellom tre kommuner Det var med andre ord tre kommuner i fylket som fikk en viktig plass i denne guttungens liv, Lebesby, Tana og Porsanger. Mellom disse stedende skulle denne lille krabaten vandre fra han var ganske liten. Moren var fra Rustefjelbma i Tana kommune, mens faren var fra Ytre-Nordmannseth i Porsanger kummune, selv var han født i Friarjord i Lebesby kommune.Hvor det bodde i perioder de første årene, fram til de flyttet til Ytre-Nordmannseth før guttungen skulle begynne på skolen. Det var et godt stykke til skolen i Porsanger og for de som bodde lengst unna måtte en bo på internat. Skolen lå i Smørfjor og inernatet ble drevet av et eldre ektepar. De hadde en del soverom i andre etasje som ble benyttet som soverom til ungene.	Skolestua er liten og pappan til denne lille pjokken gikk også på samme skolen. Lærerinnen i første klasse bor i lærerboligen rett ovenfor skolen. Fra internatet og til selve skolen er det ikke lange biten., så den går ungene når de skal på skolen. Om de nå hadde blitt boende i Friarfjord så hadde skolenveien blitt enda lengre, og på samme måten som i Porsanger måtte de ha bodd på internat. Skolen i Lebesby kommune lå i selve Lebesby. Dit kom en langs veien ved og kjøre til Ifjord og så videre til Lebesby, eller med båt. Lenge før denne guttungen begynte på skolen så hadde han vært både i Tana og i Porsanger hos sine besteforeldre. I Tana var det bare bestemor som bodde, bestefar døde så tidlig som i 1942. Det var også i Tana, nærmere bestemt Bonakas at broen ble født i mars 1953. Et år og tre månder etter at han selv var født. I 1963 flyttet guttene sammen med moren til Rustefjelbma i Tana, da hadde faren deres omkommet på veiarbeide mellom Ytre-Nordmannseth og Smørfjord, nærmere bestemt under Skarvberget. De flyttet til hjemplassen til sin mor. Her gitt de to år på Boftsa skole før de igjen flyttet, denne gangen sørover, sommern 1965. Tre plasser i Friarfjord Nå ble de ikke boende på den ene og samme plassen i Friarfjord heller. Det var ikke rare huset de bodde i den første tiden. Så det ble til at de flyttet til arbeidhusene til skiferbruddet og bodde der en tid mens de ventet på at huset deres skulle bli bygd. En liten stue inne i en lysning i skogen. En god del reising fram og tilbake ble det, i perioder og om sommerene var de i Tana eller også i Porsanger i kortere eller lengre perioder. Det var også på tale om å overta hjemplassen til moren, men den planen ble skrinlagt. Ikke var det så lett med arbeide for faren og han måtte reise en del rundt i fylket for å finne seg arbeide. I perioder jobbet han på skiferbruddet i Friarfjord, når det var noe å gjøre der. Andre ganger fisket han litt eller så var han på telegrafarbeide i Porsanger. Tilslutt fikk de hytta si ferdig, og kunne flytte inn i eget hus. Den første tiden hadde de ikke innlagt strøm. Det skulle de få etter hvert. Langt til lekekameratene Bebyggelsen i Friarfjord var gankse spredt, og det var langt mellom lekekameratene som var på samme alder. Spesielt langt var det til de to guttene på Holmen. Det var to gutter som bodde like oppved krysset, der en tok av ned til skiferbruddet og ned til hytta. De var noe eldre enn både Karl (Valerius) og Wilfred. Ellers bodde det noen barn mellom de to brødrene og de på holmen. Det var også unger nede ved butikken og utover mot skiferbruddet. Det var ikke bedre i Ytre-Nordmannseth heller, på nabogården bodde besteforeldrene til to barn, som bodde ovenfor dem igjen. En gutt som var på aldrer med Karl, det vil si han var født året etter. En måtte helt til Seljenes for å finne noen unger, i Indre-Nordmannseth var det ikke barn på deres alder. Karl og Wilfred hadde en fetter som bodde i Smørfjord. På Seljenes bodde det flere barn. Dit var det rundt fire kilometer fra Ytre-Nordmannseth. Alle disse barna bodde på internatet i Smørfjord når de gikk på skolen og ikke hadde fri. I Rustefjelbma var det ikke så langt mellom ungene selv om avstandene også her var store så var Rustefjelbma på den tiden et komunesenter. Her var det gjestgiveri og butikk, og samvirkelaget lå nede i Bonakas. Det var tre kilometer til skolen oppe i Boftsa. Hvor ungene fra denne delen av Tana gikk på. Veier før og nå.... Dagens sentrum i Tana ligger ved Tana bru, som på den tiden var så og si helt ubebodd, det var ikke mange husene der oppe. Rent geografisk så var Tana en stor kommune, som strekker seg helt til grensen mot Karasjok kommune. Omkring 12 mil nedover Tanaelva fra Rustefjelbma. På den tiden var ikke indre riksvei bygd, så det var ikke veiforbindelse mellom Tana og Karasjok. Du måtte reise via Finland eller langs kysten, over Ifjordfjellet og Børselvfjellet ned til Børselv og videre derfra ned til Lakselv, og så via Lakselv, Porsangermoen og Skoganvarre til Karasjok. I dag kan du velge å kjøre indre riksvei, ned langs tanadalen, følge tanaelva, både på finsk og norsk side, eller du kan som før kjøre kystveien. Veien ut til Ytre-Nordmannseth var ikke helt ferdig da vi i 1963 flyttet fra stedet og til Tana. En hadde heller ikke begynt sikkelig på Skarvbergtunnelen og en jobbet med veien lengre ute og i retning Repvåg. Om vinteren kunne veiene være stengte i måndesvis, dette gjaldt både Ifjord og Børselvfjellet. Så da var en ofte isolert i Friarfjord bortsett fra sjøveien., men det var ikke allltid at været var forsvarlig til å våge seg utpå hvis det ikke var liv om å gjøre. I dag kan veiene i Finnmark være stengte på gurnn av uvær, ikke minst Ifjordfjellet., men også mange andre veistrekninger har problemer i perioder.	Kommer du til Friarfjord fra vest, over Børselvfjellet fra Porsanger ser det sik ut like før du kommer til Friarfjord. FOTO: Gunnar Hildonen
			Valerius forteller om Friarfjord på YouTube, del I Valerius forteller om Friarfjord på YouTube, del II
				Når en kommer rundt svingen ser en Friarfjord, på begge sider av fjorden er det bebyggelse, og her ser Nyheim, som på mange måter var sentrum i Friarfjord. Lengre ute lå sele skiferbruddet, og lengre inne lå Heimdal, innerst rant elva som kom fra blant annet Friarfjordvatnet ut i sjøen. På Heimdal lå også gammelbutikken. Mellom Heimdal og Nyheim lå det gamle skiferbrudd på rekke og rad. Bak de røde husene og rett over åsen var det at jeg ble født på en liten gård. Vi flyttet så senere til et av de store røde husene ovenfor kaia, før vi senere bygde vårt eget hus. Ja, hus kan en vel ikke kalle det akkurat, en hytte med bislag, kjøkken og stue som ble brukt til soverom om natten. FOTO: Gunnar Hildonen
			Gården, eller huset jeg er født i er borte i dag, men skulle ligge en plass nedenunder her. Mellom den framste gården og sjøen. FOTO: Gunnar Hildonen
			I dette området ble jeg født i desember 1951 på gården til Andreas og Sara Larsen . Her ser vi huset til Andreas og Sara, og ved siden av er det huset vi bodde i den gang jeg ble født. Jeg ble hjemmefødt. Bildet har jeg fått tilsendt fra etterkommere av nevte familie. Det er jo ikke rare huset, selv om det nok så litt bedre ut i 1951 kan hende så var det ikke store stua.

	Sagnet om Claes (Claus) Eriksen....
	Det er kanskje mange som har sett filmen Veiviseren fra 1987 som ble Oskar nominert. Helten i filmen har store likhetstrekk med heltedåden i Ytre-Nordmannseth som Claus Eriksen utførte. Det fortelles i Solveig og Rudolph Johnsons slektshistorie om Claes (Claus) Eriksen som var født i Karasjok den 28. mars 1754, hans foreldre var Erich Clausen (1715 - 1782) og Margethe Nilsdatter (1717 - 8. juni 1801). Erich var laksefisener og bonde. Margrethe var født i Avjovarre. De hadde seks barn hvor den ene av dem, Claus, bosatte seg i Børselv i Porsanger hvor han også døde den 10. juni 1832. Han giftet seg med Maren (Marit) Andersdatter (1754 - 1833) den 26. august 1781. Han sto oppført som reineier, senere ble han fisker og bonde i Børselv. Hilmar Iversen i Russenes (nå død), kunne fortelle at Claes ble folkehelt da han førte noen illgjerningsmenn på villspor på fjellet over Ytre-Nordnammseth, nærmere bestem utfor russelia i Ytre-Nordmannseth. Fjellet heter Skarvberget og i dag går Skarvbergtunnelen gjennom fjellet, ytterst mot havet, og skal du til Nordkapp langs veien så kjører du gjennom denne tunnelen. I følge slektshistorien til Rudolph Johnsons så skal disse opplysningene stamme fra genealogisk oppsett over Vlaes Jönssonslekta.	Jeg husker som barn, ute i Nordmannseth så fortalte blant annet oss om denne historien og han som lurte disse røverne utfor fjellet. Det sies at derfor fikk lia navnet Russelia. Likene av disse røverne ble liggende i lia, under fjellet og fossen som stuper bratt nedover fra fjelltoppen. Lengre nede på sletta, ligger det et vann som var et populært badevann, når det var for kaldt å bade i sjøen. Jeg har flere ganger vært å gått rundt hele dette fjellet. Når du står på toppen av det har du kjempeutsikt over fjorden. Kona til Hilmar Iversen var kusine av min far, så vi er tremenninger til døtrene deres. Veiviseren (Ofelas) av Nils Gaup som både hadde regi og manus, Mikkel Gaup hadde rollen som samegutten Aigin som lurte tjudene. Handlingen er lagt til en tid lenge før historien som fortelles om Claus Eriksen, men har stoe fellestrekk med fortellingen som bl.a. Hilmar Iversen forteller. Nils Gaup har en rekke filmproduksjoner bak seg etter at han fikk sitt store gjennombrudd med Veiviseren. Vi kan nevne filmer som Håkon HÅkonsen, Hodet over vannet, Tashunga (North Star), Misery Harbour og NRKs dramaserie Nini og fjernsynsfilmen Deadline Torp fra januar 2005. Det tok lang tid før folk i Ytre-Nordmannseth turde drikke vannet som kom fra elva/bekken som kom fossen i Russelia.	Engasjert i Sjøsamisk Tun Siden jeg kom nordover i månedskiftet juni-juli 2009 ble jeg etterhvert engasjert i Sjøsamisk Tun i Smørfjord og ble også en del av styret. Samtidig som jeg var med på utvidelsen av grillplassen og byggingen av den til et grillhus. I juli (2013) i år ble jeg valgt til styreleder i firmaet. Det er jo i stor grad mitt søskenebarn som har vært med å bygge opp tunet i Smørfjord og også har vært i veldig stor grad ansvarlig for den daglige driften siden starten. Sjøsamisk Tun er et aksjeselskap og den største aksjonæren er Smørfjord bygdelag. Sjøsamisk Tun ligger i Smørfjord og ved E 69 cirka 7 km fra Russenes på veien mot Nordkapp.
sdsas

Nå skal du høre ....

Mye har skjedd siden sist

websider, blogg og podcast

Internett og meninger...

Facebook er min hovedarena

Slik har det vært vel siden 2009 og vil vel være det i lange tider framover. Så lenge facebook eksisterer, tenker jeg og så lenge det er liv i meg og jeg kan skrive.

Litt om Valerius verden

Sagnet om Claes (Claus) Eriksen....