Gårdsnavn/Gate/Vei:

Familie nr:

Kommune:

Land:

Døpt

Far:

Mor:

Bruk av skjemaet:
Gi hver familie løpende nummerrekkefølge. Den første familien du fører opp får nummer 1, barna til denne familien blir 1a, 1b, 1c, osv.

Neste familie får nummer 2, og påfølgende nr 3. Er den neste familien eksempelvis et av barna i familie 1, la oss si 1 b, føres den opp som familie 2. Utenfor hvert av feltene for navn så står det felt for fra og til. Hvis barnet 1b er sønn så føres han opp som faren på skjema 2 og i feltet fra skrives 1b, da vet en at han kommer fra familie 1 og er det andre barnet i denne familien.

I morsfeltet (ektefelle) føres morens navn. Om du vet hennes foreldre, så oppretter du et nytt skjema, for hennes familie (foreldre og eventuelle søsken). I vårt eksempel blir dette familie 3. For skjema 2 føres opp barna med 2a, 2b, 2 c osv. og i skjema 3, 3a, 3b og 3c osv.

Det kan hende at den neste familien du vil føre opp er foreldrene til faren i skjema 1, da blir dette familie 4, for det er det neste nummeret i den løpende rekken av familieskjemaer. For hver ny familie du registerer får det det første ledige nummeret. Husk bare å føre opp hviket skjema den enkelte kommer fra om de er ført inn i tidligere skjema og også at du fører inn hviket skjema vedkommende er ført til (stiftet familie) på det skjema hvor vedkommende er første gang ført opp. Stifter vedkommende flere ganger familie, får barn, blir far, så føres det et nytt skjema med nytt nummer for dette.

Noen eksempler på hvordan skjemaet fungerer:

Her ser vi en familie med oppførte 2 barn. Det neste skjemaet som vedkommende velger å fylle ut er barn nummer to, det kan jo være henne selv, og har da startet med sine foreldre og fortsetter med seg selv.
Og det vil da se slik ut:

Det blir i dette tilfellet familie nummer to i den rekkefølgen hun valgte å gjøre dette. Vi ser her at moren er ført opp å komme fra skjema 001 og som barn nummer to, fordi det står en b bak tallet.

Så velger hun å føre opp foreldrene og søksene til faren sin og da blir dette familie 003. Her fører hun opp at faren - Georg er å finne på skjema 001, i hennes oversikt over familier. På tilsvarende måte så har hun på skjema 001 ført opp at farens foreldre og søsken er å finne på skjema 003, og faren er oppført som 003b.

Det neste vedkommende gjør er å føre opp foreldrene til Georgs far, Johan Martin, for de har hun opplysninger om. Dette skjemaet vil da i dette tilfellet bli på denne måten:

Vi ser da at Johan Marin er igjen å finne på skjema 003, og ført opp der som 004 a, som det elste barnet i denne søksenflokken. Nå blir altså neste familie som eventuelt blir ført opp, å få familienr 005, hvem enn det måtte være og barna til denne familien vil få 005a, 005b, osv. Den neste familien vil bli 006, og deretter 007, osv. Helt uavhengig hvilke ledd i slekten det måtte være. Helt avhengig av hvordan du selv legger opp systemet og hvike opplysninger du måtte ha. Likevel vil du hele tiden ha kontroll med hvor du finner den og den ved å følge nummereringen og henvisningen til hvor vedkommende kommer fra (foreldrene og søsken) og hvor denne drar (hvilke barn vedkommende får eller blir samboer, gifter seg.).

Du er ikke avhengig av å vite hvor vedkommende kommer i slektleddene i første omgang, bare du vet at den er sønn av den eller datter av den eller den. At jeg her velger å skrive 001, 002 er for om du lager innholdsregister på data. At 1 kommer som en og 10 som nummer ti, hundre som nummer 100 osv.

Det kan være lurt å etterhvert lage et alfabetisk register over alle navnene, spesielt når det blir noen hundre navn å holde rede på. Eventuelt ett etternavnes register og fornavns register alt hva du måtte ha behov for, og så henvise til familienummer på hver enkelt. For dette kartotekarkviet går etter nummer og ikke navn eller hvor i slekta vedkommende tilhører, om det er første generasjon, andre eller tredje.

Notater, tilleggsopplysninger, vedlegg
Når det gjelder opplysninger om den enkelte, tilleggsopplysninger, notater mv. som er som vedlegg til den enkelte kan disse merkes med familienummer, slik som 001b for Beate Marie Hansen, eller 004a for Johan Marin Hansen, gjelder opplysningene spesielt den familien som er stiftet kan en jo merke det med eksempelvis (004a) 001 eller for Beate sin del (001b) 002.

Du kan begynne hvor som helst i slekta
Når du bruker dette systemet, du er ikke avhengig av i utgangspunktet å vite om vedkommende er olderfar, bestefar eller hvor i rekken av slekta vedkommende er. Du begynner et sted, og fører inn fortløpende de opplysninger du får om den enekte familie. Kanskje du bare har få opplysninger i begynnelsen. Lager et skjema for vedkommende, kanskje du vet bare fornavet på foreldrene, og at denne er i slekta, og fikk barn.

Senere når du får mer opplysninger om vedkommende, fører du dette inn i dens familieskjema og knytter det opp mot henvisning til eller fra med det nummeret vedkommende knyttes til eller fra. Samtidig vil du hele tiden ha oversikt via nummersystemet hvor denne befinner seg og hvilken familie denne er knyttet til. Alle bilag og andre opplysninger du hefter ved personen og dens familie knytter du opp mot det gjeldende familienummer eller personnummer i ditt system som er knyttet opp til det nummeret vedkommende er i familieskjema oversikten din.

Husk bare på å føre opp henvisningsnummeret på alle skjema som berører vedkommende, fra hvilken familie denne kommer fra, og føres til. Du kan selv velge om du vil føre opp alle de rubrikkene om fødsel, dåp, konfirmasjon giftemål, død på alle skjemaene som gjelder personen eller bare noen av dem på alle skjemaene. Kanskje vedkommende har flere ekteskap bak seg, barn utenfor ekteskap osv. og hver av disse nye familiene barn vedkommende får, får jo et nytt nymmer.

Når så dette skal systematiseres i et slektprogam eller lignende
Kan du henvise til arkivnummeret (familieskjema nummeret du har). I slektprogrammet vil du få en bedre oversikt over om slektsledd og så videre, men da har du allerede et langt bedre grunnlag til å føre disse opplysningene du har samlet i forkant. Enn om du hadde masse løse ark og notater som det ikke var system i og du måtte bruke tid på å systematisere i ettertid. På denne måten som her har du oversikten og systemet fra begynnelsen, så framt du er nøye med å føre systemet slikt som forutsatt.

Systemet har jeg lært å bruke av Ole Johan Nikodemussen, (litt mer om Ole Johan, Sjølvlært slektsgranskar)Kokelv, som har skrevet Kvalsundslekter (forord)bl.a. Mitt skjema bygger på hans metode og ide for innsamling av slektdata. En stor takk til Ole Johan for at han gjorde meg kjent med sitt arbeide engang på begynnelsen av åttitallet.

NB:Du kan kopiere mitt skjema fra denne siden eller lage ditt eget skjema med de opplysninger du mener er viktig for den slektgransking.

Finsk-Norsk og Norsk - Finsk ordbok (Suomi-Norja ja Norja - Suomi sanakirjii) for deg som driver på med slektsgransking på finske Internettsider eller annet materiale på finsk. Du vil finne ord som kan dukke opp i forbindelse med å finne finske aner i Finland.