- Hun der skal jeg gifte meg med...

Jobbet som kokke
I 1947 kom min mor tilbake fra Kragerø etter å ha vart sørpå siden oktober 1944 på grunn av tvangevakueringa av Finnmark. De kom til et hjem som var brent ned som måtte bygges opp igjen. Hennes far, Johan Fredrik, døde i januar 1942 og hennes mor, Sofie Konstanse satt alene med ansvaret for en stor ungeflokk, der det var 

Friarfjord i Laksefjorden
Var det at jeg kom til verden, hva er det jeg bruker å si: "Født i et hønsehus, puttet inn i en aminnasjonskasse og pakket inn i bomull..." At jeg ble pakket inn i bomull stemmer. Hønsehuset ble jo vårt første hjem mange år senere., det var i et lite hus som vi fikk bo i . Her så jeg dagens lys, syv uker for tidlig. Jeg veide ikke mye da  jeg ble 

Vogn, veske og nylonsstrømper
Det gikk sakte framover med vekten min og ifølge min mors notater så skulle jeg ha nå veid 7,3 kg, så jeg lå nesten tre kilo under forventet vekt. Vel denne dagen fikk jeg meg egen vogn, min første barnevogn, den kostet 190 kroner.  På St. Hans aften gav min far mamma nylonsstrømper og ei veske som ifølge min mor var veldig dyre. Som sakt så hadde vi ikke spesielt god råd og det var ikke hver dag at 

mange munner som skulle mettes. Det gjorde at alle måtte bidra med sitt, også min mor. Som 15-åring måtte hun ut i arbeidslivet. Da min far traff min mor var hun kokke for et arbeidslag. Det var ikke så enkelt for en ung jente med knapt folkeskole. Hun måtte spørre sin mor til råds om både det ene og det andre. Men det var langt hjem til mor og det var dårlig med kollektivtrafikk og veiene kunne være stengt, så min mor måtte som oftest klare seg selv så godt hun kunne.

Far, en tusenkunstner
Det var noe helt annet med min far som sjeldent sto rådløs. Han  var en nevenyttig kar og kreativ. Faktisk var han født med en evne som noen blir født med; han kunne bruke begge hender like godt. Ja, det fortelles at han kunne tegne to mennesker samtidig. Han var flink med hendene, engang sydde han en skjorte av et laken, da det var lite med klær hjemme hos foreldrene. Ikke bare kunne han sy, men strikket og heklet og snekret, det var ikke den ting han ikke kunne. I tillegg hadde han sunget og var litt av en underholder på fester og tilstelninger. Han hadde reist litt, bl.a. langs kysten og underholdt på lokalbåter og hurtigruta, før han traff min mor.  I sine yngre dager tok han seg også en dram, men engang, på en fest brakk han nesa og da sluttet han med å nyte alkohol. Kanskje bare et lite glass i   forts 

født, og verre skulle det bli. Jeg gikk ned i vekt til omkring 800 gram, ifølge min mor. Hun som var jordmor trodde ikke at  jeg var født for tidlig og mente at alt sto bra til med meg. 

Ble innlagt på sykestua i Lebesby
Den 28. desember ble jeg hjemmedøpt av Erik Eikvik fra Friarfjord. Jeg tok ikke til meg melken jeg fikk og den 12. januar 1952 ble jeg sendt til Lebesby sykestue for pleie.  Det var ikke så enkelt å komme dit, midt på vinteren. Jeg var jo født litt over midnatt, den 22. desember 1951. Ble født hjemme og på grunn av at jeg var så tidlig født og det så kritisk ut, ble jeg hjemmedøpt  først. Jeg kom på sykestua i siste liten. Takket være en ung sykepleier som reddet hun livet mitt. Ble pakket inn i bomull og så nært opptil en varm vedovn for å holde varmen. Hun som pleiede meg måtte mate meg med en teskje, dråpe for dråpe dryppet hun melken slik at jeg fikk den i meg. Det var den eneste måten det var mulig å få mat i meg.  Denne søstera var fast bestemt på at jeg skulle overleve og det gjorde jeg da.  


Min mors dagboksnotater
Min mor skrev ned små notater fra denne tiden og i årene framover. Jeg vil 

Sommerferien 1952
Den 7. juli dro vi først til Tana, hjem til mormor i Rustefjelbma her var vi en stund før vi dro videre med buss til Olderfjord i Porsanger. Den gangen måtte en reise først over Ifjordfjellet, så videre til Friarfjord, Kunes og så over Børselvfjellet til Børselv og derfra til Lakselv og videre til Olderfjord. Indre riksvei via Tana og Karasjok kom ikke før jeg var voksen, som i dag er hovedveien gjennom fylket. Den som i dag kalles "indre riksvei". 

Personlig synes jeg den gamle veien, innover langs Tanafjorden, for så å kjøre over Ifjordfjellet og så ned til Ifjord, over en liten fjellovergang og så ned til Friarfjord, videre derfra til Adamsfoss og så til Kunes, før du igjen stiger opp mot Børselvfjellet og så ned til kysten igjen, Børselv og Porsangerfjordens østside, inn til bunnen  av fjorden og Lakselv, så ut på vestsiden, Indre- og Ytre Billefjord, Kistrand og så Olderfjord, er en vakker reise gjennom fylket. 

Fra Olderfjord reiste vi til Smørfjord med lastebil, for å komme ut til Nordmannseth reiste vi med skøyte, den gangen var det  ikke kjørbar  vei ut til mine besteforeldre. Veien ble først ferdig langt ut på sekstitallet. Du måtte  gå langs fjæra, spesielt der Alkeberget stupte ned i 

sjøen, eller du kunne velge å gå over fjellet., derfor var det enklest å komme utover med båt. Det var den letteste måten med tanke på at jeg var med. 

Vi ble tre uker hos farmor Lea og farfar Hjalmar denne sommeren. Heldige var vi også da vi fikk fri skyss med en skøyte til Smørfjord og i tillegg fri skyss med en lastepram videre til Honningsvåg. Tante Frida var med oss helt til Ifjord hvor vi var en uke., før jeg og mamma reiste med buss til Rustefjelbma og mormor Sofie. Onkel Walter, bror til pappa, reiste når vi var i Ifjord til Oslo. 

Flyttet denne høsten til Rustefjelbma
Pappa med lastebil til Rustefjelbma og vi flyttet med møbler og alt fra Friarfjord til Rustefjelbma denne høsten i 1952. Den 18.  september dro faren min til Repvåg og begynte å jobbe på kraftanlegget den 22. september. Det er ennå ikke snø på marka i Rustefjelbma og på fjellet er det lite snø til å være i 22 oktober. Jeg hadde fått to tenner. Den 12. oktober hadde mamma og pappa bryllupsdag som de ikke fikk feiret den sammen med pappa,  men mamma fikk telegram fra pappa. Den 13. oktober skriver mamma at de fikk taket på huset til mormor Sofie., de ble bløtkake og mamma hadde fått mindre enn fire brev fra pappa. forts