Min far Kristian Valerius sa:

- Hun der skal jeg gifte meg med...

Noen linker:
Statistikk over flytting i Norge i 1951 med kommentarer.
Kong Haakon frimerke til 35 øre stykket
Phillips radio fra 1951
Befolkningsendringer i Finnmark 1951 -
Kjøllefjord kirke av 1951 mer om stenkirken
Friarfjord
Honningsvåg 1952 (Museumsnett.no)
I det store røde huset bodde vi en tid i Friarfjord
Her ser vi Friarfjord i dag, opp til venstre i skogen hadde vi hytta vår
Bak bakken her hvor et fjøstak stikker fram ble jeg født
Friarfjord fra lufta
Ifjord hvor jeg bl.a. ble døpt
Lebesby hvor jeg lå på sykestua Flyfota av Lebesby
Kart over Friarfjord Med oversikt over de som bodde der da vi bodde i Friarfjord
   

 

Min far Kristian Valerius Nilsen i Honningsvåg i 1947, 25 år gammel. Mamma jobbet som kokke og det var da Kristian så Selma at han sa noe noe sånt som at: "...hun der skal jeg gifte meg med..." , og slik ble det faktisk. 12. oktober 1951 gikk de to opp kirkegulvet i Kjøllefjord kirke. Framme sto presten, hans kone og klokkeren. Det var ikke andre tilstede i kirka. Men sangen fra min far, presten, prestekona og klokkeren lød slik at en skulle det var fullsatt kirke de giftet seg i. Den 22. desember samme år ble jeg født i Friarfjord og min bror Wilfred ble født i Bonakas 15. mars 1953. Min mor Selma Kathrine Hildoen i Kragerø i 1947, 15 år gammel.
Her ser vi familien Nilsen i Friarfjord, min far Kristian, meg, min mor Selma og min lillebror Wilfred. Da jeg så min bror for første gang, liggende i ei lita seng, hylskrek jeg av skrekk.
Min far den fjerde eldste av 13 søsken fra Ytre-Nordmannseth i Porsanger, mens min mor, som kom fra Rustefjelbma i Tana, var en av de yngste søkene av åtte, i tillegg hadde hun 10 halvsøsken, det var med andre ord 18 søsken tilsammen. Hennes yngste søster, Armida Ingebord, døde 11 dager etter at hun ble født. Min mor ble født i januar 1932 mens min far var født 15. mai 1922. Har var 10 år eldre enn min mor. Min mor var var 19 år gammel da de giftet seg, mens min far var 29 år gammel, altså en godt voksen mann.

Jobbet som kokke
I 1947 kom min mor tilbake fra Kragerø etter å ha vart sørpå siden oktober 1944 på grunn av tvangevakueringa av Finnmark. De kom til et hjem som var brent ned som måtte bygges opp igjen. Hennes far, Johan Fredrik, døde i januar 1942 og hennes mor, Sofie Konstanse satt alene med ansvaret for en stor ungeflokk, der det var 

selskapelige sammenhenger. Derfor var det aldri fest og fyll i hjemmet vårt så lenge min far levde.

Men det hente at han kunne spille full og så plutselig så var han "helt edru", til stor forbauselse for de som var tilstede og trodde mannen var dritings.

Friarfjord i Laksefjorden
Var det at jeg kom til verden, hva er det jeg bruker å si: "Født i et hønsehus, puttet inn i en aminnasjonskasse og pakket inn i bomull..." At jeg ble pakket inn i bomull stemmer. Hønsehuset ble jo vårt første hjem mange år senere., det var i et lite hus som vi fikk bo i . Her så jeg dagens lys, syv uker for tidlig. Jeg veide ikke mye da  jeg ble 

alle sammen til Ifjord med Sivert Persen. Det var Karstein Bakken som døpte meg i tillegg til at tre andre barn. Mine faddere var Ella og Nils Olaussen (Nils var bror til min farmor) i tillegg til Arnt og Inger Solbakken. Vi kom hjem på ettermiddagen og om kvelden var Ella, datteren Solbjørg, Elisabeth, Marny, Iver og Arnt hos oss. På min halvårsdag, den 22. juni hadde jeg lagt på meg 7 hg siden den  11. mai, og veide 4,6 kg.

Vogn, veske og nylonsstrømper
Det gikk sakte framover med vekten min og ifølge min mors notater så skulle jeg ha nå veid 7,3 kg, så jeg lå nesten tre kilo under forventet vekt. Vel denne dagen fikk jeg meg egen vogn, min første barnevogn, den kostet 190 kroner.  På St. Hans aften gav min far mamma nylonsstrømper og ei veske som ifølge min mor var veldig dyre. Som sakt så hadde vi ikke spesielt god råd og det var ikke hver dag at 

mange munner som skulle mettes. Det gjorde at alle måtte bidra med sitt, også min mor. Som 15-åring måtte hun ut i arbeidslivet. Da min far traff min mor var hun kokke for et arbeidslag. Det var ikke så enkelt for en ung jente med knapt folkeskole. Hun måtte spørre sin mor til råds om både det ene og det andre. Men det var langt hjem til mor og det var dårlig med kollektivtrafikk og veiene kunne være stengt, så min mor måtte som oftest klare seg selv så godt hun kunne.

Far, en tusenkunstner
Det var noe helt annet med min far som sjeldent sto rådløs. Han  var en nevenyttig kar og kreativ. Faktisk var han født med en evne som noen blir født med; han kunne bruke begge hender like godt. Ja, det fortelles at han kunne tegne to mennesker samtidig. Han var flink med hendene, engang sydde han en skjorte av et laken, da det var lite med klær hjemme hos foreldrene. Ikke bare kunne han sy, men strikket og heklet og snekret, det var ikke den ting han ikke kunne. I tillegg hadde han sunget og var litt av en underholder på fester og tilstelninger. Han hadde reist litt, bl.a. langs kysten og underholdt på lokalbåter og hurtigruta, før han traff min mor.  I sine yngre dager tok han seg også en dram, men engang, på en fest brakk han nesa og da sluttet han med å nyte alkohol. Kanskje bare et lite glass i   forts 

født, og verre skulle det bli. Jeg gikk ned i vekt til omkring 800 gram, ifølge min mor. Hun som var jordmor trodde ikke at  jeg var født for tidlig og mente at alt sto bra til med meg. 

Ble innlagt på sykestua i Lebesby
Den 28. desember ble jeg hjemmedøpt av Erik Eikvik fra Friarfjord. Jeg tok ikke til meg melken jeg fikk og den 12. januar 1952 ble jeg sendt til Lebesby sykestue for pleie.  Det var ikke så enkelt å komme dit, midt på vinteren. Jeg var jo født litt over midnatt, den 22. desember 1951. Ble født hjemme og på grunn av at jeg var så tidlig født og det så kritisk ut, ble jeg hjemmedøpt  først. Jeg kom på sykestua i siste liten. Takket være en ung sykepleier som reddet hun livet mitt. Ble pakket inn i bomull og så nært opptil en varm vedovn for å holde varmen. Hun som pleiede meg måtte mate meg med en teskje, dråpe for dråpe dryppet hun melken slik at jeg fikk den i meg. Det var den eneste måten det var mulig å få mat i meg.  Denne søstera var fast bestemt på at jeg skulle overleve og det gjorde jeg da.  


Min mors dagboksnotater
Min mor skrev ned små notater fra denne tiden og i årene framover. Jeg vil 

det ble gaver på oss eller noe ekstra. Men min far dro på fiske med en annen mann, skriver min mor og da tjente han vel litt ekstra vil jeg tro. 

Sommerferien 1952
Den 7. juli dro vi først til Tana, hjem til mormor i Rustefjelbma her var vi en stund før vi dro videre med buss til Olderfjord i Porsanger. Den gangen måtte en reise først over Ifjordfjellet, så videre til Friarfjord, Kunes og så over Børselvfjellet til Børselv og derfra til Lakselv og videre til Olderfjord. Indre riksvei via Tana og Karasjok kom ikke før jeg var voksen, som i dag er hovedveien gjennom fylket. Den som i dag kalles "indre riksvei". 

Personlig synes jeg den gamle veien, innover langs Tanafjorden, for så å kjøre over Ifjordfjellet og så ned til Ifjord, over en liten fjellovergang og så ned til Friarfjord, videre derfra til Adamsfoss og så til Kunes, før du igjen stiger opp mot Børselvfjellet og så ned til kysten igjen, Børselv og Porsangerfjordens østside, inn til bunnen 
av fjorden og Lakselv, så ut på vestsiden, Indre- og Ytre Billefjord, Kistrand og så Olderfjord, er en vakker reise gjennom fylket. 

Fra Olderfjord reiste vi til Smørfjord med lastebil, for å komme ut til Nordmannseth reiste vi med skøyte, den gangen var det  ikke kjørbar  vei ut til mine besteforeldre. Veien ble først ferdig langt ut på sekstitallet. Du måtte  gå langs fjæra, spesielt der Alkeberget stupte ned i 

bruke en del av disse dagboknotatene til min mor, gi et bilde av årene i Friarfjord og i Rustefjelbma fram til vi flyttet til Ytre_Nordmannseth i Porsanger.

Det gikk sakte framover...
Min mor også på sykehus, min mor dro den 30. januar til Vadsø sykehus og lå der i 10 dager. Den 13. februar reiste hun fra Vadsø og kom til Lebesby den 15., en uke etter kom faren min også til Lebesby. Dagen etter reiste vi med skøyta til Rolf Sommervik som kom å hentet oss, været over til Friarfjord var ikke det aller beste, står det å lese i min mors dagbok. Den 6. april 1952 var det Palmesøndag og jeg var blitt forkjølet. Jeg veide da kun 3,4 kg var jo ikke fire måneder gammel. Den 13. april skriver mor mi at jeg  hadde ikke lagt på meg den siste uka. Rundt en måned etterpå, den 4. mai hadde jeg langt på meg 2 1/2 hg og veide 3,8 kg. 11. mai fikk jeg grøt for første gang og ifølge min mor var jeg flink til å spise grøten. Vekta var nå 3,9 kg. 

Dåp og pappas bursdag
Den 15. juni ble min far 30 år og jeg ble døpt i Ifjord kirke. Vi dro alle   forts 

sjøen, eller du kunne velge å gå over fjellet., derfor var det enklest å komme utover med båt. Det var den letteste måten med tanke på at jeg var med. 

Vi ble tre uker hos farmor Lea og farfar Hjalmar denne sommeren. Heldige var vi også da vi fikk fri skyss med en skøyte til Smørfjord og i tillegg fri skyss med en lastepram videre til Honningsvåg. Tante Frida var med oss helt til Ifjord hvor vi var en uke., før jeg og mamma reiste med buss til Rustefjelbma og mormor Sofie. Onkel Walter, bror til pappa, reiste når vi var i Ifjord til Oslo. 

Flyttet denne høsten til Rustefjelbma
Pappa med lastebil til Rustefjelbma og vi flyttet med møbler og alt fra Friarfjord til Rustefjelbma denne høsten i 1952. Den 18.  september dro faren min til Repvåg og begynte å jobbe på kraftanlegget den 22. september. Det er ennå ikke snø på marka i Rustefjelbma og på fjellet er det lite snø til å være i 22 oktober. Jeg hadde fått to tenner. Den 12. oktober hadde mamma og pappa bryllupsdag som de ikke fikk feiret den sammen med pappa,  men mamma fikk telegram fra pappa. Den 13. oktober skriver mamma at de fikk taket på huset til mormor Sofie., de ble bløtkake og mamma hadde fått mindre enn fire brev fra pappa. forts 

Min mor og far i Friarfjord, er litt usikker om bildet er tatt utenfor hytta vi bygde i Friarfjord. Uansett så ligner den litt på hytta som vi bodde i før vi flyttet til Ytre-Nordmannseth i Porsanger. Men før den tiden skulle vi bli en del år i Friarfjord og med avstikkere til Rustefjellbma og Porsanger.


Min andre jul
Ble feiret i Rustefjelbma hos mormor, da vi høsten 1952 hadde flyttet fra Friarfjord til Rustefjellbma. Pappa kom fra Repvåg så hele familien var samlet. Men det var ikke mye vi hadde å rutte med denne jula for min mor skriver at vi ikke hadde råd til å kjøpe julegaver. Men tante Lisbeth hadde kjøpt julegaver, så det ble da noe på oss alle sammen. Jeg fikk en lekedrakt, mens mamma fikk en morgenkjole og "Kisse" fikk et tørkle. Ja, for mamma brukte å kalle pappa for "Kisse". Yngste broren til mamma, Alfred, fikk strømper, noe som også "onkel Rolf" også fikk, mens mormor fikk en juleboks med sild.

Det siste som står å lese i mammas notater fra den tiden er at nyttårsaften far Kisse og jeg i kirka i Bonakas. Bonakas ligger noen få kilometer lengre nede i Tana, men på samme side av Tanaelva som Rustefjelbma.

Vel, vi blir boende i Rustefjelbma og det kommer til å skje en del ting det kommende året, altså 1953. Blant annen noe som gjør at min tilværelse blir litt annerledes enn hva den har vært det første året av mitt liv. Mer om det noe senere... 
til Året 1953 
 
Her ser vi hjemplassen til min far i Ytre-Nordmannseth, slik det så ut i 1947 da de holdt på å bygge opp huset etter det ble brent ned i 1944. Helt bakerst ser vi foreldrene Hjalmar og Lea Nilsen. Hit dro vi den første sommeren min i 1952 hvor vi var hele tre uker i følge min mors dagbok.