Bilder fra skiferbruddet i Friarfjord

/Irgevuotna

 

 



 

 

 
 
 
Her ser vi opp fra kaia på Nyheim og begyggelsen der slik den fortoner seg i dag (2004).
FOTO: Gunnar Hildonen
 
Velg musikk i
blueyze.com
mye å velge i mens du studerer sidene her...

kanskje sende som en hilsen til en venn?

 

 
  La oss gå opp bakken for å ta en nærmere titt.
FOTO: Gunnar Hildonen
  I andre etasje i dette husket bodde vi en tid før
vi fikk vårt eget hus oppafor Heimdal.
FOTO: Gunnar Hildonen
Her har jeg tegnet et kart over Friarfjord hvordan bebyggelsen var på den tiden
vi bodde der. Noe har endret seg siden den gangen. Tegning: Valerius
 
   

Det er min bror Gunnar Hildonen som har tatt disse bildene for meg sommeren 2004,
da han var en tur oppe i Finnmark. Jeg ønsket å bruke bildene til mine websider for å
vise hvordan Friarfjord ser ut i dag. På den måten vise hvordan det kunne se ut på
den tiden jeg bodde der.
Det er ikke så mange mennesker som bor i Friarfjord, dette skyldes nok at det er noe
ustabilt arbeidsmarked og mange må i dag pendle for å få et levebrød. Enda bor noen
av de som bodde der den gangen. Vi snakker jo om tiden fra 1951 til 1959.
Fortsatt står hytta som min far bygget, og som jeg har antydet lå når du studerer kartet
(3). Det har vært noen eiere etter at vi slogte den. Hytta er bygd ut og restaurert og
framstår i dag som en fin hytte i naturskjønne omgivelser. Ikke langt er det til fjellet
og heller ikke langt til sjøen. Har besøkt hytta de gangene jeg har vært nordpå,
og reist kystveien mellom Tana og Porsanger.

 
  Ved siden av den første brakka finner vi den
andre av de to. FOTO: Gunnar Hildonen
  Et gammelt fjøs står også på andre siden av
veien. På den tiden var denne veien også har
og førte helt bort til hovedveien.
FOTO: Gunnar Hildonen
   
 

Skiferbruddet i Friarfjord /Irgevuotna
Skiferbruddet i Friarfjord har produsert takstein fra 1930-årene og fram til 70-tallet.

Skiferen fra Friarfjord var mørk grå til svart leirskifer og av en annen kvalitet enn for eksempel Altaskiferen. Skiferbruddet i Friarfjord var verdens nordligste skifterbrudd. Kløveflaten var plan eller bølget, noe avhengig av bruddlokalitet. Tykkelsen kunne variere fra 1 mm til 3 cm. Hovedmaterialene i skiferen er finkornet glimmer og kvarts samt granitt.

Etter krigen begynte gjenreisningen av skiferbruddet i 1946 og feltet var i produksjon i 1947. I løpet av den tiden fram til 1970 var det noen avbrudd i porduksjonen. Det ble stans i produksjonen da Voss skiferbrudd som eide bedriften ikke fant det regingssvarende å fortsette driften.

Porduksjonen varierte mellom 600 000 og 900 000 takstein i året.

Skiferdrift som bondenæring i Friarfjord

I følge en oversikt om gruvehistorie ved UiT, fortelles det at allerede i 1870 ble det startet siferdrift som bondenæring i Alta og Friarfjorden i Finnmark. Også i Nord-Troms som Kvænangen og Nordreisa.

Les mer om denne utviklingen:
Viktige årstall i gruvehistoren

Her ser vi noen av de formene som ble brukt for å lage skifer i ulike fasonger og størrelser.
FOTO: Gunnar Hildonen
  C fra Nyheim finner vi det gamle skifersteinbruddet.
Her kan en se hvordan en tok ut skifer mens bruddet var i drift.
Det er flere ganger gjenopptatt produksjon uten at det er blitt det helt
store ut av det. Nå forfaller brakkene og det hele er historie. FOTO: Gunnar Hildonen
     
         
    Enda finner vi mye skifer i bruddet. Nedenunder ser vi fra en av brakkene og saga. FOTO: Gunnar Hildonen  

Det er ikke mye igjen av arbeidsbrakkene, men inne kan vi enda finne utstyr og verktøy som ble brukt i produksjonen av skifer.

FOTO: Gunnar Hildonen
  ...du finner skiverheller rundt omkring og restene av det som engang var brakker for ulike funksjoner av produksjonen av skifer.
FOTO: Gunnar Hildonen
Her ser du min far tar en matbit utenfor en
av brakkene på skiferbruddet. Under ser i han
med arbeidsforkle på.