Scandinavian Satellite Radio:
Stedskonkurranse på Natteravnen

Ingeleiv fra Narvik vant den første stedskonkurransen jeg hadde på Scaninavian Satellite Radio's Natteravn sendinger natt til fredag den 27. februar 2004. Her ser du motivet jeg har kaldt "Ned mot sjøen", et landskaps motiv tegnet med blyant. Motivet er bare tatt ut av min tankeverden, så det er ikke et sted som du vil kjenne igjen, utover at det nok har likhetstrekk med steder jeg har vært på i løpet av mine leveår. © Valerius Hildonen-Nilsen

Natt til fredag den 27. februar 2004 hadde jeg en liten stedskonkurranse, hvor jeg i løpet av Natteravn sendingen gav stikkord via musikk, og faktaopplysninger om stedet jeg ville fram til, på den måten fikk lytterne mulighet til å gjette seg fram til hvor i langet jeg siktet meg inn på, hvilke stedsnavn var jeg ute etter.

Tekst og tegning: Valerius

Ja, det var noen som løste oppgaven i løpet av sendingen og den heldige som vant denne første av denne type konkurranser jeg har hatt, var Ingeleiv fra Narvik. Faktisk var det flere fra Narvik som svarte rett på oppgaven.

Lørdagens sending
Egentlig skulle jeg kun ha Natteravn sendingen natt til søndag 29. februar, men jeg måtte steppe inn for hele kveldsendingen. Da hadde jeg i tillegg til oppgaver som var ferdig laget av redaksjonen i radioen, også en ny "stedsnavnoppgave". Denne gangen ville jeg fram til Hattfjelldal i Hattfjelldal kommune i Nordland, eller rettere sakt på Helgeland. 

Det var en del som ganske tidlig kom fram til rett svar, mens andre slet veldig før de fant fram til hvor jeg ville hen, men også her ble det trukket ut en vinner, som også får en tegning fra min hånd. Den vil du også finne, noe senere på disse sidene. 

Jeg vil utover fortsette innimellom med denne type konkurranser, om ikke hver natt så innimellom vil jeg avsette til en slik oppgave, slik at lytterne får noe å bryne seg på utover natten.

Jeg hadde funnet fram til et sted i Telemark, nærmere bestemt i Drangedal kommune, stedet jeg ville fram til var også kommunesenteret, stedet var med andre ord Prestestranda. Dette stedet har jo to sentrale ord i seg, prest og stranda. Så det første ordet i stedet brukte jeg en sketsj som Rolv Wesenlund og Heide Steen har laget om denne feriebiskopen som er nede på Kjøme, får å antyde at jeg var ute etter ordet "prest", det andre ordet, spilte jeg en innspilling med Roland Holmberg, hvor han synger "Nordlandskystens hvite strender".  Slik fant jeg fram til musikk, fra nabokommuner, om steder i tilknytning til det geografiske området jeg skulle til. Bl.a. spilte jeg Heidi Hauge, Geir Ødegaarden, Leifen og frends, Prestestranden Vel Vel Vel, og så videre for å gi stikkord om hvor jeg ville hen. Hviket sted jeg ville fram til. I tillegg til at jeg gav gradvis flere og flere stikkord om stedet,  faktaopplysninger og så videre.

Ikke lett oppgave
Det skulle ikke være enkelt å komme fram til stedet, men utover de tre timene sendingene varer skulle det være mulig å komme fram til stedsnavnet, da ville du ha så mange opplysninger at det ville være mulig.

Her er motivet  jeg laget til konkurransen hvor en skulle finne fram til Hattfjelldal. © Valerius Hildonen-Nilsen

Natt til tirsdag og onsdag
Var det Østfold som var valgt som sted for oppgaven, en av landets minste kommuner hadde jeg valgt, denne gangen og stedet var Rømskog, en kommune med ca. 670 innbyggere og på 184 m 2. Denne kommunen
som også har samme navn som stedet jeg skulle til, blir først nevnt for sine valgresultater når valgresultatene skal presenteres. Det var bare 10 av lytterne som kom med rett svar. Under ser du tegningen som er premie når det gjelder denne konkurransen.

Motiv fra Narvikområdet, premie til "Stedskonkurransen" om kommunen og bygda Rømskog i Østfold. 
© Valerius Hildonen-Nilsen

Natt til fredag 5. mars startet jeg en "Stednavnskonkurranse" hvor en startet jeg en "Stednavnskonkurranse" hvor en skal finne fram til to kommuner i landet med noe felles. Denne konkurransen vil fortsette natt til søndag den 7. mars. Et stikkord for denne konkurransen var følgende uttalelse "Nu vart eg skremt!" Vi skal komme fram til en kommune i Nordland og en kommune sør for Trondheim. Følg med på Natteravn sendingen natt til søndag fra rundt ca. kl. 01:00. 

Dette motivet er hentet fra Vesterålen en plass. Det er den siste premien i denne serien med stedsnavn.
© Valerius Hildonen-Nilsen

Bø i Telemark og Vesterålen

Det var mange forslag til steder i Norge med fellestrekk, men det var vel dette stikkordet "No vart eg skremt!" som gav mye av svaret etter hvert., til tross for mange som bommet så var det flere som kom fram til at det var Bø i Telemark og Bø i Vesterålen som var svaret på stedsnavnoppgaven, som gikk over to netter.

 

Den heldige vinneren av denne siste konkurransen før påske var Petra Teksdal fra Vannareid i Karlsøy kommune. 
Hun får tilsendt denne tegningen jeg har laget med motiv fra en plass i Vesterålen som premie. Jeg takker alle lyttere som lot seg engasjere av disse oppgavene.

 Natteravnen Valerius

Her sitter jeg i studio til Scandinavian Satellite Radio i Stavanger. Jeg jobbet ved radioen fra høsten 2003 til oppunder påsken 2004 først med formiddags- og kvelds sendinger før jeg begynte med nattesendinger som fikk navnet "Natteravnen  Valerius". Forman meg på panelet som vi styrte mikrofoner, musikken og så videre slik at lytterne hørte oss har jeg min lille, grønne maskot som jeg fikk for en del år tilbake fra en venninne i Bergen. Den var en trofast støttespiller i mine sendinger som jeg styrte med helt alene fra midnatt og langt ut på natt. Noen ganger også fra kvelden og til den lyse morgen.
© Valerius Hildonen-Nilsen
Her ser vi hvordan det ser ut når vi kommer inn i radioens lokaler, i bakgrunnen av vi døren inn til Studio 1 og ved siden hvor en kommer inn i teknikerrommet og der en sitter når en kombinerer programteknikk og programlederrollen. I all hovedsak hadde jeg hånd om både programleder funksjonen og kjørte korgramteknikken. 
© Valerius Hildonen-Nilsen
Det var mye å holde styr på. Musikken lå i all hovedsak på datamaskinen den du ser i forkant. Men vi hadde både kassett, CD og MD spiller, i tillegg hadde vi tilgang til Internett og Web kamera i studio slik at de som hadde tilgang på Internett kunne både lytte til våre sendinger og følge med live i studio.  
© Valerius Hildonen-Nilsen

Radiotilbud med voksen profil

Er ikke noe som er så mye av, med en storsatsing på ungdommen, som preger mye av radiobildet i vesentlig grad, så tynnes det ut i rekkene at tilbud som er tilpasset et voksent publikum, slik Scandinavian Satellite Radio retter seg mot. Mange nærradiostasjoner er blitt spist  opp av selskaper og interesser som har en storsatsing på ungdom som sin lytterskare. Slik var det med Thorshammer Radio i Sandefjord, den ble kjøpt opp av interesser som satset på ungdom og deres spesielle interesse for musikk.

Av Karl Kristian Valerius Nilsen

 Ved å utnytte før folk dro på jobb, de som går hjemme om formiddagen og de som kommer fra jobb, før barne-tv eller også den tiden, ville en få langt flere lyttere. Det vil si de er nok der men som passive lyttere. Her ligger det store muligheter til å få inntekter, fra ulike type lyttere.

Radioen utnytter i altfor liten grad de mulighetene som er tilstede. Dette skyldes i stor grad at en per dato ikke har kapasitet, ressurser som kan settes inn for å få en langt større spredning med direkte sendte programmer hvor det er programledere. Per dato har vi fire (fem) aktive programleder hvorav to bære hovedtyngden av ukas sendinger. Disse er konsentrert til kveld og nattesendinger. I tillegg kommer en programleder som har innimellom ettermiddagsendinger., og en som stepper inn i helgene med noen formiddags- og ettermiddagssendinger. Ellers i uka er det ingenting, bortsett fra en del ferdigproduserte programmer som kan sendes i reprise. De er jo i seg selv fine programmer og har sine lyttere.

Frivillige medarbeidere
Scansat har jo til nå basert seg på frivillige medarbeidere, ikke noe galt i det, det samme gjør utallige nærradioer. Radioen har jo en nærradioprofil med en riksdekkende og internasjonal lytterskare. Men det i seg selv gir en del begrensninger og muligheter hva gjelder å finne folk som er villige til å jobbe uten lønn for radioen. I dagens samfunn er det ikke lett å finne folk som vil ta en slik jobb uten at de får betalt. Det er også derfor at radioen ikke har sikkelig dekning hva gjelder sendinger med programledere på formiddagen og ettermiddagstid.  

Når en har så begrensende ressurser og vanskeligheter med å få tilgang på programledere så er det vanskelig å få den nødvendige utvidelsen av sendetiden som ville vært en stor fordel. Hvert fall, hvis en skal utvide den tiden en har til å få inntekter via lytterne.

Kapasitet til å ta imot telefoner
er også en side som også er et problem, tre av programlederne sitter som regel alene i studio og skal i tillegg til å være programleder, kjøre teknikk, ta i mot telefoner og gjøre alt forfallende arbeide under sending. Det sier seg selv at det er begrenset hva vi kan ta av telefoner, spesielt når en skal også være programleder.

Det har vært et savn at det ikke er knyttet til radioen flere telefonvakter enn det er. De som har anledning til å påta seg en slik oppgave er knyttet i all hovedsak til daglig leders sendinger, men vi andre som regel må gjøre jobben selv. 
Det går greit når pågangen er liten, men når det er stor pågang, noe som det ofte kan være, så går mye tapt på grunn av manglende kapasitet.

Markedsføring
Jeg gjorde en større markedsføring av radioen i samarbeide med daglig leder, senhøstes i fjor, dette resulterte i at besøkantallet på våre hjemmesider økte betraktelig i løpet av denne perioden. Jeg laget en pressemelding som jeg sendte til alle landets aviser og andre aktuelle instanser. Selv om ikke avisene grep fatt i dette, så skjedde det en oppmerksomhet rundt radioen. 

De beste markedsførerne er nok i dag lytterne, jungeltelegrafen bidrar til at flere og flere blir oppmerksom på radioen. Så langt jeg vet så drives det ikke noe form for annonsering, dette er det ikke økonomi til, slik situasjonen er.

Samtidig med denne kampanjen så sendte jeg også pressemeldingen til nettsteder som var knyttet til den musikken vi spiller, både i Sverige og Danmark. 

Slike kampanjer som vi satte i gang, må følges opp. Hvorvidt dette ble gjort kjenner jeg ikke til. Men skal en se resultater så må en la slike ting gå over lang, lang tid. Med oppfølgingsaksjoner med videre, da kan en over tid se virkelig resultater.

Reklameinntekter
Det har stadig vært et tilbakevendende tema, og jeg vet flere av oss programledere har luftet dette spørsmålet. At det må  skulle være mulig å få inn reklame inntekter. Et av argumentene som har vært mot dette, eller at det ikke nytter, er at vi ikke dekker deler av landet, slik som bl.a. Oslo fullt ut. 

Jeg tror nok med den dekningen en allerede har så ligger det grunnlag for å få inn reklameinntekter. Men en må her, som det gjelder de andre områdene jeg har nevnt, ha ressurser til å gjøre en jobb. Slik situasjonen er per dato har en nok ikke kapasitet til å gjøre en storinnsats på området. 

Det kan heller ikke forventes at vi som er engasjert som programledere skal i tilegg gjøre en slik jobb. 

Oppsumering
Slik jeg ser det, så er det et stort potensiale for radioen, slik den er i dag, men det som mangler er egentlig ressurser og økonomi til å utnytte den kapasiteten og mulighetene som ligger der.

Det er jo litt rart, at en nærradio som Thorshammer radio hadde så utrolig mange medarbeidere, programledere og telefonvakter med videre. Det var et kjempetrivelig miljø og stadig fikk radioen inn nye medarbeidere. Nå hadde jo denne lokalradioen dype tradisjoner og var en populær radio, mange hadde vært med i utallige år. 

I motsetning til den radioen i Sandefjord så er jo Scansat, rent ressursmessig liten i forhold, veldig liten. Nå er det kun en håndfull medarbeidere som dekker ca. 5 timer i døgnet, noen dager noe mer med ettermiddagsendinger. 

Jeg skal ikke ta opp noen diskusjon om hvorfor bemanningen ved denne radioen er så minimal, men i en så stor by som Stavanger skulle det være mulig å ha langt større ressurser å tilføre radioen enn det den har i dag.

Jeg har stor sans for radioens profil, og at den kombinerer dette med lokalradiopreget og er så pass riksdekkende., samtidig at den er en satellitt radio. Det er noe som blir mer aktuelt i framtiden så slik sett er den forut for sin tid på mange måter. 

Samtidig så har jeg tror med dette med Internett som en vei å gå, kombinasjonen av radio, Internett og multimedia har framtiden for seg. Hvordan en kan kombinerer ulike teknologier og nesten være en radio og TV på samme tid. Det er jo slik at mange radiostasjoner finner du allerede på nettet og flere av disse knyttes opp mot debattsider, aviser med videre gjennom ulike nettverk.

En kan få mulighet til, som lokalradio å nå ut til et langt større publikum en har i utgangspunktet . Men denne muligheten er ikke gratis, da det er ulike avgifter som skal inn for å få tilgang på denne muligheten.

 

 

 

Scandinavian Satellite Radio (Scansat) er en av de få radiostasjonene som kjører en voksen profil hva gjelder musikk. Musikktilbudet er allsidig og spesielt er det mange, ofte ukjente artister som har fått sin lansering gjennom radioen, musikere og artister som ikke har så store muligheter til å bli lansert gjennom de store, etablerte radiokanalene som er bundet opp i avtaler og systemer som programlederne er forpliktet til å følge. I Scansat og mange lokalradioer har programlederne langt større frihet til selv bestemme musikkutvalget. Ja en kan si at friheten er veldig stor, så lenge en holder seg innenfor rammene for hva en legger i begrepet "voksen musikk". 

Derfor har veldig mange ukjente og mer eller mindre lokale artister fått en radiokanal til å gjøre sin musikk kjent. En radiokanal som er så og si landsdekkende og kan også høres langt utover landets grenser. Scansat har jo en god del lyttere i utlandet, ikke bare i Norden, men faktisk verden over. Dette gjør at det ikke bare dreier seg om en mulighet til å nå ut i Norge men faktisk mye lengre med sin musikk.

Dette kommer jo tydelig til uttrykk via de tilbakemeldingene radioen får fra sine lyttere ute i den store verden. 

Lytternes mulighet til påvirkning
Radioen har jo lagt opp til en dialog mellom lytterne og programlederne, dette skjer i all hovedsak via telefon og SMS og ulike forumer via nettsidene til radioen. Dette med Internett har jo gitt langt flere muligheter hva gjelder dialogen og kommunikasjonen mellom lytterne og radioens medarbeidere. Jeg vil jo si at denne muligheten kunne vært utnyttet langt bedre, men tilbudet som er, er faktisk veldig bra og har i seg selv store muligheter. På den måten ligger ikke Scansat noe etter andre radiokanaler som også sender via Internett. Det er vel mer at veldig mange av Scansats lyttere ikke er de som er ivrige Internett brukere., hvis en studerer de som deltar på dette tilbudet. I motsetning til mange andre radiokanaler som satser tilsvarende på denne fronten, ser en en helt annen aktivitet. Det skyldes nok at det er mennesker som har en helt annen aktivitet i forhold til Internett, enn hva er tilfelle med lytterskaren på Scansat. 

Det er jo hovedsaklig lagt opp til at lytterne kan påvirke programmene gjennom et 820 nummer og SMS, jeg som har vært programleder for Natteravnen er den som har benyttet meg mest av den siste muligheten, mens de andre programlederne ikke har utnyttet mulighetene i bruken av SMS i like stor grad.

En viktig bit av Natteravn sendingene har vært dialogen mellom lytterne og meg som programleder, det har vært i all hovedsak tanken bak programmet. Natteraven skal være et koseprogram, hvor du kan slappe av, nyte musikken i tillegg til at du har en programleder som fletter det hele sammen på en avslappet og behagelig måte. 

Hvor mye er lytterne villige til å betale
Scansat har jo basert seg på å få inntekter via den aktiviteten som lytterne er med på, gjennom konkurranser og hilsninger med videre. Det har vært basisen i hele det økonomiske bildet. Derfor har det vært i all hovedsak konsentrert å få store inntekter via 820-nummer, medlemskap og støttebrev.  Spørsmålet mitt blir hvor mye er lytterne villige til å betale for å opprettholde en radio som i så stor grad baserer seg på inntekter fra lytterne? Jeg mener det er begrenset hvor mye en kan vente seg å få inn på den måten, helt avhengig av også hvor stor lytterskare radioen har. Hvor stor prosent av lytterne er det som ringer inn. Siden før jul har jeg registrert rundt en 200 lyttere som har bidratt via SMS og telefon. Et fåtall av disse er faste bidragsytere som legger igjen store beløp, mens hovedtrygden viser at det begrenser sitt bruk av disse tjenestene til det minimale. Det vil med andre ord si at det er en liten kjerne som er villige til over tid å satse mye. Spørsmålet blir hvor lenge vil de gjøre det? Jeg vil si at det er en håndfull av disse som har bidratt med veldig stor beløp i løpet av den perioden jeg har hatt Natteravn sendingene, flere av disse har falt fra og er ikke lengre storbrukere. Mye tyder på at de ikke lengre har råd til å bruke tusenvis av kroner i uka/mnd. på radioens tjenester. Ja, hvorfor skal disse bære den største delen av inntektene mens andre ikke bidrar med noe? Jeg ville ikke ha gjort det. 

5 av døgnets timer 
er stort sett hver dag avsatt til sendinger med programledelse hvor av 3 av disse timene er nattesendinger og to timer til konkurranser. Det er i seg selv en dårlig utnyttelse av den tiden en har til rådighet hva gjelder sendetid. Det er sendiger mellom kl. 2200 og 0300 i løpet av et døgn. 19 timer sendes det bare musikk. Noen ganger er det sendinger utover dette, men uten noen form for inntektsbringende tilbud, eller hvor lytterne har mulighet til å delta.

Inntektene per døgn må skje i all hovedsak i løpet av disse fem timene, hvor 3 av disse er etter midnatt. Så det dreier seg om 2 timer som gir inntekter til radioen, altså før midnatt. Hvorfor er ikke en større grad av døgnet dekket med programmer med programledere. Den viktigste grunnen er at radioen i dag, med sin bemanning ikke har kapasitet. Jeg har hatt 20 timers sending hver uke, av ukas ca. 33 til 36 timer sendinger med programledelse. Da ser jeg bort fra programmer som er opptak/forhåndsprodusert. Disse programmene har jo ikke lytterne mulighet til å påvirke via direkten.

Det ligger med andre ord et langt større potensial til å få mer ut av dagen, hva gjelder inntekter. En periode prøvde en med morgensendinger og også formiddagssendinger. Nå har en ikke kapasitet til noe av dette, på grunn at en ikke har folk å sette inn.  Før jeg startet Natteravn sendingene kjørte jeg formiddagssendinger.


4 programledere med ulik personlighet og programpreg 
Vi er fire programledere som jobber med kveld og nattesendinger. To av disse har per dato en dag i uka, mens resten fordeles på ansvarlig redaktør og meg. I tillegg en som har kveldsendinger innimellom. Det burde vært en lagt større fordeling og variasjon. Dette av hensyn til lytterne. Hver programleder har sitt publikum og lyttere som får et forhold en interesse for den enkelte programleder, dette ser vi i alle andre tilsvarende bedrifter. Ikke bare programmet men også programleder vil ha sin spesielle tilhører skare, fordi folk enten liker eller ikke liker programlederen og hans profil. Vi fire, Arnt, Kurt, Marit og jeg, er ulike personligheter og setter ulikt preg på våre sendinger, i tillegg til at vi lager ulike programinnhold,  selv om det er noen fellestrekk, konkurranser og så videre.

Større spredning av programtilbudet
Med flere programledere og ulike programformer fordelt utover døgnet ville en få også variert lytterskare, og en langt større  spredning på inntektene. Morgen, formiddag og tidlig ettermiddag er ikke utnyttet. Her ligger et stort potensiale av lyttere, som ikke kanskje ville lytte på radioen på kvelds- og nattetid.


Når en finner ut at en

ikke lengre er enig om de grunnleggende tingene ved en jobb, når en oppdager at ens meninger og oppfatninger kolliderer med de en slev står for, da er det ikke riktig å fortsette eller gå på akkord med sine egne prinsipper. Slik er  det jo også i politikken og også i arbeidslivet. Det er viktig at en har det samme utgangspunktet og er enig i forhold til de en skal samarbeide med, hvis ikke, vil jo samarbeidet og de felles mål en ha bli vanskelig å gjennomføre.

Av Karl Kristian Valerius Nilsen

Jeg tror at veldig mange går ofte på akkord med seg selv, har en jobb for pengenes skyld, sluker noen kameler for å holde ut, fordi de er ganske uenig eller prinsipielt har helt andre holdninger og oppfatninger om hvordan ting burde være. Hvor langt skal en egentlig strekke seg i en slik situasjon. Skal en stadig være den kritiske røsten, den som er på kollisjonskurs med sin ledelse, kollegaer eller er det ikke bedre å si stopp. Dette kan jeg ikke være med på, bli en del av et system som en  i utgangspunktet er uenig i.  

Jeg har møtt i jobbsammenheng og ikke minst i privatlivet folk som har vært så kritiske til sin egen arbeidsplass, har sjelden hatt noe godt å si om den og dens ledelse. Likevel har de valgt å bli der. Ingen er tjent med det, hvert fall ikke arbeidsplassen og miljøet der. 

En kan om en har mulighet og innflytelse å på ulike måter gjøre endringer, påvirke systemet og på den måten skape en endring. Det kan ligge en utfordring et et slikt arbeide, men når en ser at en ikke når fram eller at en blir stående alene av ulike grunner da bør en vurdere sin egen situasjon og kanskje av hensyn til bedriften, organisasjonen eller politiske partiet heller avslutte sitt engasjement og finne en plattform som er mer i tråd med sin egen oppfatning.

Ikke det, ulikheter og variasjoner er sundt og det skal det være, i det ligger det utfordringer og en rikdom. Det bør også være rom for dette i en hver organisasjon. Det kan bidra til nyskapning og endringer, og dempe for at en blir for låst i gamle rutiner, meninger og oppfatninger som sperrer for en utvikling og fornying. Nye koster feier bedre og nye ideer gir rom for endringer. Samfunnet er i utvikling og i endring, en kan stagnere og miste perspektivet om en ikke ser framover og er kanskje orientert mot nytenkning.

Jeg har vært aktiv i mange ulike organisasjoner og ikke minst kommet inn i grupperinger som har i stor grad holdt på gamle prinsipper, du har sikkert hørt ordene: "Sånn har vi hatt det i alle år, så...." Du opplever at her ønskes ikke nytenkning eller endringer. De minner meg om et sted på Sørlandet som en fortalte meg om, hvor et piano hadde stått i all sin tid, da den som skulle holde møte spurte om det var mulig å flytte på det, var svaret NEI, fordi det hadde stått der i alle år, og det skulle få fortsatt stå der.

Det er nok slik at vi mennesker kan komme i den situasjonen at vi låser oss for fast i gamle vaner og har ikke så lett for å gjøre forandringer, nye og fremmede utfordringer virker truende. Da er det bedre å holde på det gamle og sikre, det som virker.

Vi mennesker er litt rare sånn, og vi har så lett for å være skeptiske til nye ting, til det vi ikke kjenner eller har erfaringer med. Vi har så utrolig lett for å lete etter de tingene som sier at nei dette bør en ikke gjøre. Etter alle de negative sidene ved noe nytt og fremmed, i stedet for å sette fokus på det som er positivt, og kanskje prøve og se det på som en utfordring.

Men uansett, det er noen ganger en må gjøre sine valg, en må ta opp til vurdering om er dette noe jeg kan støtte, være enig i, eller stå for. Hvis en finner for mange punkter som strider mot ens engen oppfatning, holdninger og prinsipper, da bør en i høy grad overveie om ikke det er bedre å si nei, og på den måten ha det bedre med seg selv og sin samvittighet.

Det er akkurat til det punktet jeg kom for en tid tilbake, og da måtte jeg velge. Svaret ble at jeg sa takk for meg.

Et lite billedgalleri 

Jeg har lyst til å på denne måten takke alle de medarbeiderne i Scansat med et lite billedgalleri i min strek, slik jeg også har gjort tidligere i forbindelse med en del premier som lytterne fikk av bl.a. Arnt, Berit, Torill, Kurt og Tyssen i begynnelsen av min tid som programleder i Scansat. Ved bruk av karikaturer av de enkelte og en humoristisk tekst om hver enkelt, slik jeg  lærte å kjenne dem, vil jeg takke for den tiden vi hadde i radioen. Dette til glede for nye og gamle lyttere og de som måtte finne veien til mine websider. Avistegner har jeg jo vært for flere aviser så dette er jo noe jeg har drevet med i flere år. 
Som karikaturtegner så drar et ut trekkene ofte til det mest ekstreme, det er jo en ære å bli karikert på denne måten. Håper jeg får alle med...

J. C. Andersen får besøk fra Norge

På nyåret i 2004 besøkte Arnt H. Gunstead og frue USA, de besøkte da J. C. Andersen og hans familie der borte. Her har jeg laget en morsom tegning over hvordan møtet i min strek tok seg ut da de bl.a. kjørte limousin fra flyplassen. 
© Valerius Hildonen-Nilsen
Jeg hadde Arnt på telefon fra USA da han ble overrasket på flyplassen, ja både han og kona var overrasket over den spesielle mottakelsen de fikk. De hadde fått beskjed om at J. C. ikke kunne komme å møte dem, men da de kom ut så sto J. C. der med en stor, flott limousin som skulle frakte det overraskende paret vel fram  og hjem til J. C. og hans familie i Lakeland, Florida . Jeg ble inspirert av denne episoden og det ble en karrikatur av hele episoden. Noe som både Arnt og J. C. har fått original og kopi av.
Besøk J. C. Andersens egen hjemmeside.

Arnt Håkon Gunstead 

Her fanget inn i min strek via webkamera i studio til Scansat, Arnt er sjef på radioen og er daglig leder . Regnskapet føres for bedriften av leder i Fantomklubben, Kjell Steen. Når sant skal sies så har verken Arnt eller Kjell noen likhetstrekk med Fantomet, en kuriositet er det jo at Kjell er leder for denne klubben.

Kjell  har jobben med å få tallene i system, og om de får hjelp av Fantomet det skal jeg ikke påstå, eller klubbens medlemmer. Heller vites ikke om Kjell fører også regnskapene til  Fantomet, men det er vel tvilsom, han holder hvert fall rede for Scansat sitt regnskap. Så denne koblingen med Fantomklubben er jo bare morsom men har ingenting med Scansat eller driften om så noen sitter med det inntrykket.

Kan jo nevne at disse to toppet listene til Demokratene i Stavanger og Rogaland. Resultatet fra det valget var jo mildt 

sakt ikke noe å skryte av. Å det var vel ingen av dem som kom inn i fylket, bystyret eller på Stortinget, men for å si det slik det går flere tog, enda fra Stavanger hvert fall, med eller uten NSB.

Arnt H. Gunstead, daglig leder og eier av Scandinavian Satellite Radio i Stavanger, kanskje den eneste satelitt radio i Norge med voksen musikk, hva nå det innebære. Her fanget han opp fra webkamera i studio den 16. mars 2004, rundt kl. 21. 
© Valerius Hildonen-Nilsen

Kjell Steen

seg over hvordan to sjefer i en og samme bedrift kan få endene til å møtes. Vel, den ene for Fantomklubben og den andre for radioen, men slik jeg lærte å kjenne Kjell, ikke minst gjennom en del intervju, så likte han å ha fokus på egen person, eller det en kaller pr kåt, som mange av oss jo er og i så måte opplevde jeg ikke Kjell som noe unntak.

Han var jo veldig lysten på å igjen gjøre karriere i politikken,  der hadde vi noe felles, faktisk så hadde vi vært borti samme parti tilknytning i tidligere tider.

Men nå er det nå så at det er Kjell som syr regnskapet sammen og i følge han selv så kom han fram til at fjorårets resultat ikke så så ille ut, med kuleramme og hva nå han bruker kom han faktisk fram til at radioen hadde et overskudd.

Han måtte jo rose Arnt for at det hadde skjedd, men vi andre kan jo lure på om ikke også alle programlederne i radioen måtte også hadde 

Fantomsjefen Kjell Steen i min strek, tja, finnes det noen likhetstrekk med Fantomet ?  
© Valerius Hildonen-Nilsen
Ja, noen må jo holde styr på tallmaterialet også i en radiostasjon som  Scansat, at det måtte bli sjefen i Fantomklubben kan en jo undre seg over, men det får nå være så. En kan jo undre bidratt til at det ble et overskudd, eller hva? Nå har jo Arnt rost sine sine medarbeidere, uten deres innsats hadde ikke radioen hatt noe overskudd, kan Arnt fortelle meg.

Øystein Kristiansen

Her har du Øystein en av programlederne på Scansat, ikke bare har han sendinger på ettermiddagene innimellom, men det er han som fikser all musikken for radioen slik at den kommer seg vel fram til datasystemet. I moderne radiodrift så benytter en seg av datateknikken i veldig stor grad. Ikke det, Scansat bruker også CD spillere og kassettspiller men det meste av musikken ligger i dag inne på en datamaskin, slik at det letter jobben for programlederne og teknikerne å finne fram til musikken. Du slipper å bytte CD er og slik det var før i tiden å skifte plater, finne spor og så videre. 
Men det tar tid å legge inn musikken, det alt skal tapes i spesielle datafiler før de kan legges lagres på PC'en. Det er en tidkrevende jobb, og alt skal nøye noteres ned når det gjelder titler, artister med videre. Men Øystein gjør en kjempejobb for radioen i så måte., og slik jeg har lært å kjenne Øystein så er han en virkelig

hyggelig kar.  Øystein Kristiansen er en av programlederne på Scansat og den som ordner med musikken. 
© Valerius Hildonen-Nilsen

Kurt Selnes

har han jo ikke. Smak og behag er noe som er veldig individuelt, noen liker mora , andre datra, alle vil  ha sine tilhengere.  Jeg må si at når det gjelder Kurt så har han absolutt noe å gjøre bak en mikrofon og ikke minst i radio, ja, ikke det han hadde sikkert gjort det bra i TV også., fordi det er ikke noe å si på utseende hans. Han er en kjekk kar så det er ikke så rart om Magnhild i Karasjok er litt begeistret i den gutten. Han kunne jo godt ha vært sønnen hennes. Nei, Kurt lager fine programmer, men noen ganger så kommer guttestrekene hans fram, men det bare frisker opp.  Nei, Kurt gjør generelt en veldig fin jobb som programleder og er med på å absolutt høyne kvaliteten på radioen. Han lager fine programmer og jeg har også stor sans for musikkvalget hans, om så jeg vet noen mener at han putter kanskje inn litt av hva noen vil kalle det som ikke er "voksen musikk", eller typisk for Scansat. Men nå tror jeg at det må til, vi er så mange som har en musikksmak som strekker seg langt lengre enn akkurat Svensktopper og dansebandmusikk, selv om vi er voksne. 
Kurt Selnes her fanget opp i min strek etter bildet fra presentasjonen fra han på Scansats websider. 
© Valerius Hildonen-Nilsen
Nei, Kurt er en programleder som gjør en seriøs og fin jobb og samtidig er morsom.
Radioen hadde trengt flere av hans kaliber, det er ikke tvil om. At han ikke har mer sendetid har nok å gjøre med at han er i full jobb ved siden av og siden engasjementet er på frivillig basis og ulønnet så er det begrenset hva en har tid og anledning til å bruke av sin fritid. Tross alt trenger nok familien også han.
Kurt er en kanskje litt storvokst guttunge, når du ser han, men du verden det er mye mer i den "gutten". I motsetning til Arnt som prøver å være morsom radiomann er ikke Kurt bare morsom men veldig profesjonell og hva jeg vil si dyktig, det samme kan en jo ikke si om sjefen selv ifølge noe. Som en sa til meg, hva gjør den mannen i radio, for radiostemme

Torill og Hege Gunstead

Opplevde jeg for mange måneder siden på radioen sammen, noe mer vakkert skal du lete lenge etter, mor og datter sammen på radioen. Det var utrolig koselig å høre på de to behagelige stemmene. Det var en sending som du følte en så god og varm stemning, du ble i godt humør og kunne virkelig slappe av, legge fra deg alt stress, jag og mas.

Det ser synd at ikke disse to er så skjeden å høre over eteren., de hadde fått virkelig mange lyttere med den myke og fine tonen dem i mellom. Full av kjærlighet og omsorg for sine lyttere. 

Men det kan hende at Torill ser sin oppgave i hjemmet, stelle for en sliten Arnt som kommer hjem etter dager på kontoret og på sending. Hege jobber på kontoret på dagen og trenger tid før hun føler at hun kan sette seg for hundre prosent bak mikrofonen. Jeg tror uansett at hun ville gjøre det bra der. Ja, begge to, mor og datter er utrolig fine å lytte til som radiostemmer og de hadde sikkert gjort seg på TV.

Her har jeg fanget inn Torill og Hege, slik jeg kan se dem i min strek. 
© Valerius Hildonen-Nilsen

Valerius og sin tid på radioen

 det skulle være til trøst i din ensomhet. For det var mange der ute som var ensomme, som trengte den lille piffen, at de fikk følelse av at noen brydde seg. Du var i sentrum som menneske, fordi du var du og ingen annen.

Dette var min grunnfilosofi med Natteravnen. Ut fra en god del tilbakemeldinger fra mange lyttere så følte jeg at jeg hadde truffet med mitt konsept, idé eller tanke.

Sånn sett tror Arnt og jeg var helt forskjellige, vi hadde så ulik måte å være på radio, hans stil passet ikke meg og jeg var ikke type for den form for program. Vel, har jeg skrevet revytekster, spilt revy og elsker å stå på scenen. Men da skal det være gjennomført, et teater, jeg elsker teater, skuespill. Broren min og jeg laget i vår ungdom utallige sketsjer og morsomme dialoger på gutterommet.
Siden jeg nå har på en morsom og underholdende måte beskrevet noen av de andre på radioen, så synes jeg det er på sin plass å harselere med meg selv for balansen sin skyld. 
Det var i Sandefjord at jeg kastet meg ut i eterbølgen, etter mange år i avisspalter og andre fora som tegner og skribent. Ikke det jeg hadde snekret meg inn i radio utallige ganger for min egen gledes skyld og også havnet i TV noen ganger. Jo, media og det som har med det å gjøre har jeg alltid vært opptatt av. Allerede i speideren på midten av seksti tallet startet jeg og min bror en avis, senere har jeg laget veggaviser på arbeidsplasser. 

Så jeg har alltid benyttet enhver anledning til å stikke nesen fram, for meningens skyld, tror jeg. Som tegner og ikke minst illustratør så vil ditt arbeide komme på trykk, det er det du prøver å leve av. Har forsøkt til en viss grad.

Vel, radio fikk jeg sansen for, ikke det, jeg syntes det var kjempemorsomt å være som gjest i lokal TV i Buskerud, da storkoste jeg meg. Så det er kanskje ikke så rart at jeg storkoser meg bak mikrofonen i et radiostudio.

Jeg blir veldig engasjert, kan jobbe natt og dag, går ofte 100% i en jobb jeg trives i og elsker. Ja, jeg mener du skal ha stor kjærlighet til det du gjør, den jobben du har, du skal elske den. Da yter du langt mer. Men ikke bare det du skal være engasjert, ikke bare i jobben men i miljøet rundt. Du skal være opptatt av det, se hva som kan gjøres bedre og utvikles. Jeg er ingen 9-4 arbeider, jeg jobber ofte langt utover den tiden jeg er tildelt, tar som regel arbeidet med hjem. Så dagen slutter ikke når jeg går ut av bedriften, den kan holde på til neste dag, med å tenke og gruble over problemstillinger og utfordringer.
Det var nok ikke så rart at jeg påtok meg så mye når det gjaldt sendetid, jeg stortrivdes bak mikrofonen, elsket det. Det jeg savnet var nok å lange reportasjer, intervjuer og ha f.eks. gjester i studio. Dette var jo noe jeg hadde veldig mye av i Radio Thorshammer. Natteravnen ble på en annen måte, et enmannsshow hvor mye ble overlatt til dagsformen. Hva var det noen av lytterne har sakt, det var som du hadde kjærlighetsorg i begynnelsen. Vel, jeg skal 

 ikke utdype det nærmere, men det kan hende at jeg kunne være melankolsk innimellom. Rogaland Avis lanserte den silkemyke stemmen, jeg følte ikke at det var meg, men, men, kanskje det var slik jeg ble oppfattet. 

Jeg elsket å binde sammen musikk og småprat, brukte musikken til å binde sammen det hele til en helhet. Ikke bare tonene, men også teksten. Mye av denne danseband musikken spiller jo på kjærlighet., og det utnyttet jeg. Noen gav uttrykk for at du verden så

 romantisk han er nå blitt, jo det var en flørt med lytterne. Ja, akkurat det var viktig å få en nærhet til lytterne, gjennom det en formidlet, spesielt av musikk.

Det skulle ikke være noe "hei, hopp, tjo og hei" program men full av en romantisk tråd. Du skulle oppleve nærhet,


En av de tingene jeg liker og elsker er å lese høyt, deklamere og jeg spilte inn noen noveller som jeg brukte på radioen. Som en god venninne og kunstner sa til meg til et av disse opptakene at du er jo dyktig der. Tja, det ligger mye arbeid bak et slikt opptak, flere opptak for jeg fant det bra nok. 

Ja, jeg kunne tenkt meg å gjøre mye mer av det, ikke minst laget talk show, slike programmer som Skavland i NRK., eller debatt programmer. Men er du i en riksdekkende kanal så kan du ikke bare ha gjester fra Stavanger, nei du må trekke inn gjester fra hele landet og det koster penger.

Jeg elsker jo å lage reportasjer, snakke med folk om gamle dager, få folk til å fortelle sin historie. Har møtt så utrolig mange mennesker, ikke minst eldre mennesker som har en historie å fortelle. Mange sier til meg at du er så gammeldags, ja, jeg skulle kanskje vært født 10-20 år tidligere. Det stemmer nok det. Kan jo sitte å mimre over gamle låter fra femti tallet, norsk populærmusikk, oppdaget jo ikke Elvis før jeg kom til Telemark i 65. Da fikk jeg øyne opp for at det fantes noe annet der i utlandet.

Klassisk musikk er jeg glad i, blues og kan like jazz, har sans for opera. 

Vel, noe jeg tror mange reagerte på var at det plutselig kom inn en stemme som snakket en annen dialekt enn denne typiske Stavangerdialekten. Spesielt ble jo, naturlig nok reaksjonene nordfra positive.  Ja, når en skal drive riksdekkende kanal, tror jeg det er en fordel at en har en spredning på hvor programlederne kommer fra. Det blir for lokalt når hele staben kun snakker innbarka dialekt fra ett sted. Det blir for lokalt og ensidig., folk vil reagere på det i lengden. Det blir for mye lokalradio over en så ensidig konsentrasjon av  stemmer kun fra et sted.

Før var det jo slik i NRK at alle skulle snakke riksmål, dialekter var jo bannlyst og en måtte legge av seg dialekten sin. Det ble kunstig og veldig dumt, i dag er det helt annerledes, nå står dialektene i sentrum. Plutselig fikk en høre sin egen dialekt, det ble mer folkelig og ekte, personlig over det hele.

Nå har jeg flyttet veldig mye, har bodd utallige plasser i dette landet, både i nord og i syd av dette landet, halve livet har jeg bodd sør for Trondheim, da blir dialekten også deretter. Men du har sett landet ditt, du har, om ikke i hvert lite sted, men du har krysset landet utallige ganger. Det gir deg kunnskap om dette langstrakte landet, du snakker med folk og kan identifisere deg med stedet de kommer fra, fordi du engang var der. Kanskje bare en snartur eller reiste forbi.

Det tror jeg også er viktig når du skal jobbe i en riksdekkende kanal som Scansat at du har litt erfaring og kunnskaper om landet ditt, har sett det og kjenner det, til en viss grad. Det skaper nærhet til lytterne., slik jeg ser det.

Mange lyttere vet jeg reagerte på at det til tider ble for lokalt, det ble for mye konsentrasjon om Stavanger, Rogaland, ja, kanskje til tider. Hadde radioen hatt ressurser, økonomi til å ha folk landet rundt, reportasje team og slikt disse store kanalene har, ja, da hadde en fått en større variasjon. Det er kanskje framtiden, at en gang kan en få den muligheten. I dag er det ikke mulig, kun i begrenset omfang. 
Jeg er glad for den tiden jeg fikk på radioen og ikke minst muligheten til å produsere et program jeg ble veldig glad i og ikke minst i lytterne.

Voksent radiotilbud 

Arnt spurte meg her om dagen da vi diskuterte en del av mine utspill, dette med at jeg sluttet, og lurte på hvorfor jeg som ikke lengre engasjert i radioen som programleder fortsatte å bry meg om radioen. Vel, det kan kort sies at jeg synes konseptet, dette med at det er en voksen radio, er i mine øyne, ikke minst etter å ha jobbet i radioen siden høsten 2003, er et kjempegodt konsept. Det som har vært av uenighet mellom Arnt og meg er en del detaljer ved driften, som vi er uenige i og har forskjellig måter å se på det. Og som var utslagsgivende for at jeg valgte å slutte.

Av Karl Kristian Valerius Nilsen

Internett har hatt en eksplosiv utvikling og i Norge har vi mange brukere av Internett. 
Nå kan jeg på et langt mer friere grunnlag ta opp spørsmål og problemstillinger som ikke bare knytter seg til akkurat Scansat, men kanskje selve konseptet radioen bygger på, nemlig er en satellittradio og en radio for et voksent publikum. De to tingene er i seg selv veldig interessante og som opptar meg, kontra dette med nærradio og radiotilbudet generelt.

Ikke minst dette med mulighetene i en multimediasammenheng, kombinert av digitale muligheter, Internett, satellitt, TV og så videre. Vi er inne i en ny tid og hvor det nesten ikke finnes begrensninger når det gjelder muligheter hva gjelder radiosendinger. Tar du en tur på nettet så finner du haugevis av ulike radiokanaler verden over som kan lyttes på via Internett. Alle typer musikk kan du velge i, det er vel knapt et land som ikke har en eller flere radiokanaler som sendes via Internett i tillegg til de tradisjonelle mulighetene. 

Satellitt sendinger begynner også å dukke opp i langt større grad enn for noen år tilbake. Men det kommer nok mer og mer av dette tilbudet også.

Det vi ser er at mange av de tradisjonelle nærradioene forsvinner gradvis eller blir kjøpt opp at større grupper med penger og som går inn å lager et helt nytt konsept., ofte rettet mot ungdom. De lokale ildsjelene forsvinner og det blir andre interesser og med langt større ressurser som kommer inn i bildet. Det å jobbe gratis i slike radiostasjoner blir kanskje mindre av, folk skal ha betalt for det de gjør. Frivilligheten og entusiasmen forvinner gradvis.

Dette gjør at mange små stasjoner sliter for å få endene til å møtes, vi overlesses av ulike tilbud på dette området, ikke minst ungdom finner Internett, musikk kan du laste ned selv og så videre, du kan dra verden rundt å høre musikk. Det blir et mangfold som gjør at det lille lokalpreget som holder noen ved radioen, kanskje smuldres bort. Du må finne nye markeder, slik som Scansat har gjort, gjennom en kombinasjon av flere alternativer, satellitt, kabel, Internett, webkamera, chating, debattfora og så videre. 

Det blir en kombinasjon av radio og TV, tekst og bilder, du bruker SMS og andre tjenester, se hva de ulike TV-kanalene sender, et interaktivt tilbud. En form for radio og TV, hvor lytterne og seerne er delaktig, på sidelinjen eller direkte. Noen har også egne fancluber som P4, hvor du må melde deg som medlem for å få tilgang på medlemssidene.

Jeg fikk meg Internett engang i 1995 og har vært aktiv bruker av det siden den gangen, var tidlig ute med mine egne hjemmesider. Som utdannet typograf og og etter å ha jobbet i grafisk bransje siden 1980 og før det med reklame, plakategning og illustrasjon, fant jeg Internett veldig spennende og utfordrende. Ikke minst i grafisk sammenheng, i løpet av slutten av nittitallet tok jeg et års utdannelse i web design og CD rom produksjon.

Men når du nærmet deg de femti på slutten av nittitallet, hvor det var stor satsing på unge mennesker i arbeidslivet og ikke minst innen multimedia, så var det vanskelig å få jobb på dette feltet. 


En av de tilbudene jeg har benyttet meg av er debattforumer i ulike sammenhenger, du kan delta i samfunnsdebatten på en helt annen måte enn før. Påvirkningsmulighetene via Internett er store. Mange politiske partier og ikke minst Stat og kommune har sett mulighetene i Internett.

Ja, jeg ser for meg at mye av framtiden ligger i en kombinasjon av TV, radio og Internett. Hastigheten er jo langt bedre enn hva den var på midten av 90-tallet. Digitaliseringen gir jo uanede muligheter på TV og at en får en kombinasjon av alle disse mediene vil nok bare vokse med årene. 

Verden blir mindre og mindre, ved bruk av disse mulighetene og her ligger, det gir uanede perspektiver som en bare ser konturene av, mye har skjedd og mer skjer. Den gamle dampradioen tror jeg får en ny renessanse ved bruk av ulike teknikker, i kombinasjonen av lyd og bilde og ikke minst brukernes interaktive muligheter. 

Scansat har utnyttet en del av disse tilbudene, i forhold til mange andre radiostasjoner ligger radioen godt i løypa, i så måte. Jeg tror også at inntektsmuligheter er flere i dette markedet, det er bare fantasien som begrenser en. Markedsføringsmessig er det gode muligheter, og gjennom bruk av ulike former for deltakelse fra lytternes side, vil en kunne lage en radio som er langt mer enn en tradisjonell radio, i gammel god forstand.

Teknologien er der, det gjelder bare å utnytte mulighetene. Men det er klart at det er mange innen dette markedet, det er bare å se på floraen av radiostasjoner og andre som allerede finnes.  I denne floraen skal Scansat også finne sin plass.  

Vi som bruker aktivt Internett, kan godt kombinere å "jobbe" eller delta på nettet og samtidig lytte til radio, det er en fin kombinasjon. Vi ser at en del radiostasjoner er linket opp mot en del, større debattforumer., ja også aviser og andre nettilbud som blir besøkt av mange, kan du kombinere å lytte til radio, samtidig som du leser nyheter, deltar i debatter og lignende.

Her kan en finne mange potensielle lyttere og et voksende marked, men en må da være med. I dag, så langt jeg har registrert er det de tradisjonelle radiostasjonene som er i et slikt nettverk. Hadde Scansat også vært der, på lik linje med andre radiokanaler i Norge hadde en kunne fanget opp en langt større lytterskare og nye lyttere.

Kapasiteten på Internett radioen måtte bygges ut så lydkvaliteten blir god og en slipper buffing og andre problemer, slik det er i dag når kapasiteten sprenges. 

Vi vil også sikkert se, om ikke så lenge at satellitt radio vil bli mer eller mindre allemannseie, du kan da lytte til satellitt radio slik du i dag lytter via FM båndet. I så måte er Scansat tidlig ute, og med et tilbud for et voksent publikum.

Det finnes i dag slikt utstyr og muligheter, men utstyret, uten at jeg skal si for sikkert, er kanskje ikke helt prisvennlig enda her i landet. Om ikke så lenge, som mye annet vil en nok finne dette utstyret langt billigere, når markedet for satellitt overførte sendinger blir mer vanlig også i radiosammenheng.

 


Natteravnen i prosent
På ulike måter har lytterne som har kontaktet Natteravnen Valerius sine sendinger via teletorgnummeret, spanianummeret og sentralbord i tillegg til SMS. Her er en liten oversikt hvordan de fordeler seg utover landet og Sverige og Spania i prosent . Beregningen er gjort på grunnlag av antall enkellyttere som har kontaktet sendingene, det er ikke tatt hensyn til antall ganger den enkelte lytter har kontaktet studio under sendingene. 
Det forteller heller ikke hvor mange lyttere som lyttet til sendingene, men gir en pekepinn om den geografiske fordelingen. I tillegg er det lyttere i Svalbard, Finland, Portugal, USA og Sør-Amerika som har ringt studio. 
01 Nordland 27, 5 %
02 Troms 12,0 %
03 Møre og Romsdal 9,0 %
04 Rogaland 8,0 %
05 Telemark 8,0 %
06 Sogn og Fjordane 7,0 %
07 Hordaland 6,0 %
08 Vest-Agder 6,0 %
09 Sør-Trøndelag 5,0 %
10 Finnmark 3,0 %
11 Nord-Trøndelag 2,3 %
12 Vestfold 1,0 %
13 Buskerud 1,0 %
14 Sverige 1,0 %
15 Østfold 0,5 %
16 Hedemark 0,5 %
17 Aust-Agder 0,5 %
18 Spania 0,5 %
19 Akershus 0,1 %
20 Oslo 0,1 %